Livsmestring

Denne høsten har norske elever fått ny læreplan og et helt nytt fag på timeplanen: Livsmestring heter det nye faget som nå skal undervises i på alle trinn i grunnskolen og på videregående trinn. Bakgrunnen for dette er at barn og unge i økende grad rapporterer om psykiske plager, særlig angst og stress. I den sammenheng har det vært diskutert hvorfor stressrelaterte lidelser blir stadig mer utbredt. Det blir hevdet at man burde se nærmere på strukturelle årsaker til at barn og unge i tiltagende grad sliter psykisk, og økonomi og boforhold blir nevnt.Én struktur som ingen hittil har viet oppmerksomhet, er de siste tyve årenes institusjonalisering av ettåringenes omsorg: Er det tenkelig at tidlig barnehagestart kan ha negative følger for barnas psykiske helse senere i livet?

I løpet av 25 år er det for norske ettåringer skjedd et skifte fra hjemmeomsorg til barnehage, og de aller fleste begynner nå 10–12 mnd. gamle. Satsningen på full barnehagedekning kombinert med økonomiske insentiver som lave barnehagesatser, har gitt resultater: I 1995 gikk 31 % av ettåringene i barnehage, i 2003, 44 % og i 2019, 84 % av ettåringene; de aller fleste har lange dager, med opptil 41 timer i uken i barnehagen. Den rødgrønne regjeringens «Kinder­egg» – ettåringer i barnehage, begge foreldre i jobb – er realisert.

Stressreaksjoner

Mulig risiko for barnet, knyttet til institusjonell omsorg fra ett års alder, er ikke blitt problematisert til tross for at både norske og utenlandske studier har avdekket at så små barn reagerer med stress på den daglige lange adskillelsen fra foreldrene. Stressreaksjonen gir seg uttrykk i et forhøyet cortisolnivå de dagene barnet er i barne­hagen. Det normale for små barn er at cortisolnivået stiger raskt etter at barnet våkner, for så å synke gjennom dagen. De ulike studiene har vist at når ettåringene er i barnehagen, synker ikke barnets cortisolnivå, men er jevnt stigende og forhøyet gjennom hele dagen. En norsk studie viser dessuten at ettåringer med lange dager i barnehagen har et mer forhøyet cortisolnivå enn barna med kortere dager. Mens alle barna har et normalt cortisolnivå de dagene de er sammen med sine foreldre.

I tillegg er det vist at denne stressreaksjonen inntrer uavhengig av om ettåringen er i store eller små barnegrupper, familiebarnehage eller basebarnehage. Det er fraværet av barnets primære omsorgspersoner som skaper stressreaksjonen; utfordringen det er for det lille barnet å være i barnehagen uten den tryggheten som mors og fars nærvær gir. Foreldrenes fravær fører til en alarmberedskap i barnet som gir seg utslag i et målbart forhøyet stressnivå.

Dette ansees ikke som positivt for barnet; forhøyet nivå av cortisol omtales i denne stressforskningen som en negativ faktor. Det blir påpekt at vedvarende forhøyet stressnivå i tidlig barndom kan gi økt sårbarhet for stress gjennom hele livet.

Kan det være en sammenheng mellom tidlig barnehagestart for stadig flere ettåringer og økende forekomst av angst og stresslidelser blant barn og unge? Fulltids barnehage fra ett års alder er tidenes største omlegging av små barns omsorg. Denne strukturendringen ble igangsatt etter barnehageforliket i 2003, uten forutgående utredning gjort av fagfolk med små barns utvikling og behov som spesialfelt, og uten følgeforskning som kunne gitt kunnskap om eventuelle negative effekter av et så tidlig skifte i primæromsorgen for så små barn.

Barnehagekvalitet

Først i 2012 kom en norsk rapport om ett- og to-åringenes nye omsorgsituasjon: Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? Her presenteres internasjonal forskning som viser at høy barnehagekvalitet, i form av god og kvalifisert bemanning samt små barnegrupper, er avgjørende for barnets utvikling og trivsel. Og det blir understreket at små barn synes ekstra sårbare for lav kvalitet.

Vi vet nå at barnehagene for de minste har lav kvalitet. Samlet kunnskap om kvaliteten i norske småbarnsavdelinger forelå i 2017, med den landsomfattende studien «Blikk for barn». Kvaliteten i barnehagene for ettåringer ble målt etter en internasjonal skala for måling av barne­hagekvalitet og lå i gjennomsnitt på nedre del av skalaen. Da en rekke studier har vist at lav barne-hagekvalitet kan ha negativ effekt på små barns psykiske utvikling, skulle man tro at resultatet av den norske studien ville bli slått stort opp slik tilfellet er med dårlige Pisa-resultater i skolen. I stedet ble den alarmerende nye kunnskapen om ettåringenes barnehagehverdag knapt viet oppmerksomhet i media.

Dagens omsorgssituasjon for ettåringer er mulig å endre. Hvis hjemmeomsorg i to år kan bidra til å forebygge stresslidelser hos barna senere i livet, kan kostnaden knyttet til å forlenge foreldre­permisjonen bli en besparelse på sikt. Gamle dagers fellesskap med støtte og kunnskapsoverføring til nybakte foreldre fra naboer og slektninger, er borte, men kan erstattes av nye fellesskap.

For eksempel er det i England etablert rådgivnings- og hjelpesentre, et lavterskeltilbud der småbarnsforeldre kan få veiledning og individ­uell hjelp, enten det gjelder søvn- og måltidsrytmer eller å få til en god kommunikasjon som gjør at samspillet mellom foreldre og barn kommer inn i gode sirkler.

Disse sentrene blir omtalt i psykoterapeuten Sue Gerhardt’s bok Why love matters som nå kommer på norsk. Gerhardt anbefaler at foreld­rene tar hånd om barnet frem til to års alder når dette er mulig, og understreker betydningen av mors og fars tilstedeværelse, omsorg og kjærlighet i de to første leveårene, betydningen for barnets trivsel og barnets fysiske og psykiske utvikling og helse.

Tidlig barnehagestart er blitt en «tung» struktur, men er mulig å endre. Et første skritt kan være å gjøre foreldre og politikere oppmerksomme på den langvarige stressreaksjonen ettåringene utsettes for i hele det første barne­­hageåret, og de mulige følgene denne belastningen kan ha for barnas psykiske helse, blant annet økt sårbarhet for stress gjennom hele livet.

Foto: Freddy Wike

Hanne Weisser

Musikklærer ved Steinerskolen i Oslo, forfatter av boken «Folkevisenes fortellinger» og sangboken «Følgesvenner».