Ny læreplan høsten 2020

I 2006 ble nye læreplaner implementert i den offentlige norske skolen. Planen fikk navnet Kunnskapsløftet (LK06) og representerte et brudd på tidligere læreplantradisjoner gjennom å skifte fokuset fra opplæringens danningsperspektiver, innhold og arbeidsmåter til å legge hovedvekten på elevenes læring. Steinerskolene ble pålagt å revidere sine læreplaner etter samme struktur og måtte sette inn kompetansemål for alle fag. Nå har Steinerskolene sendt inn en ny versjon av sine læreplaner til godkjenning. Hva er nytt?

«Læreplanen som målstyringsdokument var om mulig enda mer fremmed for steinerskolelærere enn for resten av utdannings-Norge, og kravet om å følge LK06 sin struktur ble en ekstra utfordring i arbeidet med å formulere nye læreplaner for steinerskolene. Tilbakemeldingene fra skolene har i ettertid vært at kompetansemål­ene får uforholdsmessig stor tyngde. Lærerne opplever å bli stresset, fordi målene som ble skrevet den gang er veldig detaljerte og er juridisk bindende for skolene. Dette tar oppmerksomheten bort fra de store steinerpedagogiske perspektivene.» forteller Dagny og legger til «Dette er den samme tilbakemeldingen som lærere i offentlig skole har gitt på Kunnskapsløftet. Målstyringsplaner oppleves som begrensende i det pedagogiske arbeidet.» Dagny har ledet arbeidet med den nye revisjonen og forteller om bakgrunnen for arbeidet: «Det har vært et mål for denne revisjonen å gjøre kompetanse­målene mer overordnet og sikre steinerpedagogikken bedre. De som arbeider som lærere i den offentlige skolen forholder seg naturligvis også til læreplanen, men de har også et stort spekter av trykte og digitale læremidler som er utviklet av fagpersoner hos forlagene og som kan bidra til å gi innhold til læreplanen. I steinerskolene er det lærerne selv som utvikler lærestoffet og arbeidsmetodene ut fra læreplanverket. For å sikre steinerpedagogikken og gjøre lærerens arbeid lettere, har vi i den nye versjonen satt inn arbeidsmåter og innhold i hvert fag. Dette bidrar til at læreren får forelagt en stor bredde av arbeidsmåter, og vi håper den nye planen vil inspirere lærerne og bidra til nytenkning og pedagogisk utvikling.»

Frihetsrom og rammer

Steinerskolenes læreplan skal være lokalt forankret i hver skole og hvert kollegium. Derfor har læreplanprosjektet vært organisert med faggrupper sammensatt fra mange skoler, med flere høringsrunder blant landets lærere, og planen har fått en grundig gjennomgang av fagmiljøet ved lærerutdanningen på Steinerhøyskolen. Det er mange mennesker som har jobbet tett sammen. Dagny har ledet prosjektet og forteller at det har vært et stort engasjement og veldig mange som har bidratt med innspill, endringer og heiarop underveis.

«Steinerskoleforbundet har sammen med steinerskolene identifisert et behov for å definere steinerpedagogisk læringsinnhold, gode kilder og arbeidsmåter slik at kompetansemålene avlastes for detaljer, blir færre og tydeligere. Vi ville bruke erfaringer fra skolene og tilføre nye tanker og perspektiver i en ny utgave av Steinerskolenes læreplan» sier Dagny. Dette er nytt:

– Læreplanenes generelle del, steinerpedagogisk idé og praksis, som beskriver de overordnede perspektivene og bakgrunnen for steinerpedagogikken, er revidert og har fått et nytt kapitel om verdigrunnlaget og om vurderingskulturen i steinerskolen.

– Alle fag og klassetrinn er gjennomgått, kompetansemålene er revidert med tanke på å bli færre og mer overordnete. Og det er nyskrevet tekst om fagets innhold og arbeidsmåter på de ulike klassetrinn.

– Det er gjort et arbeid med å tydeliggjøre elevaktive arbeidsmåter og elevenes medvirkning i undervisningen.

– Det har vært et eget læreplanarbeid med faggrupper for hvert enkelt fag som har revidert læreplanen for steinerskolens videregående trinn.

«Jeg opplever at den nye læreplanen ivaretar steinerpedagogikken på en god måte, den gir solide retningslinjer for lærerens arbeid, og bevarer samtidig den enkelte lærers frihetsrom til å forme undervisningen ut fra sine ideer, kunnskaper og erfaring og tilpasse den til sine elever. Jeg tror planen vil vekke begeistring og engasjement. Vi har langt på vei fått til det vi ønsket å endre i denne revisjonen, og jeg er stolt over resultatet. De nye planene er gode og inspirerende! Jeg har allerede fått tilbakemelding fra skoler og lærere som gleder seg til å ta dem i bruk.»

Læreplanprosjektet ble startet i januar 2017 og har pågått jevnt de siste tre årene. Planene er nå inne til godkjenning hos Utdanningsdirektoratet. «Vi regner med å få dem godkjent til skolestart høsten 2020» sier Dagny. Hun oppfordrer foreldre til å lese de nye planene når de foreligger. «Det er mye klokt og vakkert som er skrevet i læreplanverket, og den gir et godt innblikk i hva steinerskolen er og hva lærerne arbeider med i klasserommene hver dag.»

Her følger et utdrag fra Steinerskolens læreplan. En oversikt – steinerpedagogikkens idé og praksis, ført i pennen av Arve Mathisen:

Elevenes individuelle behov, helhet og utviklingsperspektiver i læreplanen

Rudolf Steiner uttrykte ofte i sine pedagogiske foredrag at det var elevenes behov, elevenes evner til læring og til utvikling som ga læreplanen dens utforming. Lærernes oppgave var å ‘lese i menneskenaturen’ og undervise i tråd med denne lesningen. En lærer som i den daglige undervisningen møter hver av sine elever med en spørrende respekt for nettopp dette barnets egenart vil være medskaper i en etisk relasjon. Steinerskolens læreplaner og pedagogiske ideer anerkjenner nettopp betydningen av slike fine etiske tegn som kan utspille seg mellom lærer og elev. En lærer som virkelig ser sine elever vil kunne ane de muligheter som hver enkelt av dem bringer med seg og vil kunne stimulere til læring og utvikling.

Ved siden av ideen om lærerens åpne lesning av elevenes muligheter og en tilhørende individuelt tilpasset læring, rommer også steinerskolenes læreplan en faglig, metodisk og innholdsmessig del av felles karakter. Elevene vil gjennom skolegangen møte en helhet av lærestoff. Det vil si at lærestoff og arbeidsmåter samlet sett dekker den kunnskapsarv og det ferdighetsspektrum som skolen har til oppgave å forvalte. Planen tilstreber en slik helhet på mange plan: Fra mytisk tid til kunnskapssamfunn, fra toving av ull til digitale ferdigheter, fra lokal kulturtradisjon til global solidaritet og forståelse. Både faginnhold og arbeidsmåter tar utgangspunkt i det nære og kjente og beveger seg gjennom skoleårene mer og mer i retning av komplekse og mer abstrakte sammenhenger.

Som et tredje prinsipp i læreplanen kommer at all læring er organisert med hensyn til utvikling. Sett i et større perspektiv knyttes læring og utvikling i steinerpedagogikken til tre utviklingstidsrom på syv år hver. Hver av syvårsperiodene er igjen differensiert slik at bestemte faglige temaer og læringsmåter tilordnes hvert klassetrinn. Fagene er progressivt organisert slik at de tydelig inviterer elevene til både læring og utvikling. Dette aspektet av læreplanen går ut over den enkelte elevs individuelle situasjon og kan oppfattes som en kvalitativ utviklingsreise, en form for dannelsesreise gjennom 13 skoleår.

Steinerskolenes læreplan kan altså ikke forstås ut fra bare ett av disse aspektene alene; kun ut fra faginnhold og metoder, kun basert på ideer om pedagogisk utvikling, eller bare ut fra den lesende etiske relasjonen som oppstår i møtet mellom elever og lærere. Læreplanen er faglig og kunnskapsmessig orientert mot et helhetlig innhold som speiler så vel verdens realia som elevenes identitetsmessige erfaring av seg selv i møtet med fagene. Den bygger på en idé om utvikling som gjør at nye arbeidsmåter og nye aspekter av fagene dukker opp ettersom elevene blir eldre. Slik forutsetter planen en respekt for hvert enkelt barn og en intensjon om å skape undervisningen ut fra en etisk orientert lesning av de egenskaper og evner som elevene bringer med seg.

Nettopp ved å behandle disse tre læreplanaspektene som delvis uavhengige kan det oppstå fruktbare mellomrom, pedagogisk kreative intervaller, der en forutsigbar faglig læring kombineres med hensynet til alt det uforutsigbare og umålbare som også skjer på skolen hver dag. Planen respekterer således fortidens kulturarv, den forholder seg åpen og sensitivt til fremtiden og gir rom for en rik og kvalitativ utfoldelse av livet på skolen hver dag.

Utdrag fra: En oversikt – steinerpedagogikkens idé og praksis.

Foto: Freddy Wike

Intervju Med Dagny Ringheim Av Ninon Onarheim