Allerede i 1925 ble den første læreplanen for steinerskolen skrevet. Og siden det har læreplanen utviklet seg og antatt nye former. I Norge har det vært et stort arbeid med læreplaner de siste 20 år. De norske steinerskolene har en egen læreplan som er godkjent av skolemyndighetene som jevngod og sidestilt med offentlig skoles læreplan.
Sentrale premisser for læreplanene er å gi tydeligere retning for arbeidet i steinerskolene, for de overordnete målene og verdiene, for læringsinnholdet og for hva som er gode steinerpedagogiske arbeidsmåter tilpasset elevenes modning og hvert enkelt fagområde. Denne høsten har de norske steinerskolene tatt i bruk en ny revisjon av læreplanverket. Det er nye læreplaner for førsteklasse, grunnskolen og reviderte planer for videregående trinn er underveis.
Et mål for steinerpedagogikken er at elevene skal kjenne at fagene angår dem. De skal kjenne at de er beslektet med det som blir formidlet. Fagene skal presenteres og bearbeides på en måte som gjør at eleven kan kjenne mening. Og det skal ikke bare være gjennom formidling og overføring av kunnskap, men elevene skal kjenne det på kroppen, helt bokstavelig, på kroppen, og med kroppen.
I tillegg må fagene gjennom en poetisk-kunstnerisk dimensjon løftes ut av det hverdagstrivielle mot skjønnhet, sannhet og helhet og ikke bare mot tørre forklaringer og enkle modeller om krefter og partikler. Fagene skal glede, fascinere og bevege!
Undervisningen skal gi plass til detaljkunnskap og fakta, i stadig økende grad gjennom skoleårene. Likevel handler det om å sette alt i sammenheng og se stort på verden. Der synet for verdens storhet er vekket, vil kimen til interesse og kjærlighet for verden kunne gro. Oppgaven er å vise at tilværelsen er interessant og meningsfull, og derfor verd å utforske og være virksom i. Å kunne kjenne seg selv som del av verden og gjenkjenne verden i seg, gir en opplevelse av å være hjemme i tilværelsen, og det er ikke en selvfølge for moderne mennesker.
For at hver enkelt elev som skal kjenne at fagene angår, nettopp hun eller han, må hver elev bli sett som sitt eget individuelle jeg, med sine helt spesielle muligheter. Skolen skal se, røre og berøre hver enkelt.
Disse perspektivene er beskrevet i læreplanens generelle del kalt Oversikt – steinerpedagogisk idé og praksis. Den viser sammenhengen mellom steinerpedagogikkens idealer, tanker og perspektiver og opplæringens innhold, arbeidsmåter, læringsmål og organisering. Den generelle delen gir gode begrunnelser for hvordan steinerskolene arbeider med og organiserer undervisningen, eksempelvis vektlegging av fortelling, kunstfag, periodeundervisning, flerfaglighet, dybdelæring med mer. Den beskriver steinerpedagogikkens egenart.
Steinerskolens læreplanverk
Læring i steinerskolen er organisert med hensyn til både menneskelig og faglig utvikling. Undervisningen skal følge barna og ungdommenes vei. Det er steinerpedagogikkens ambisjon å legge til rette for en dannelsesreise gjennom alle skoleår, men som er uløselig knyttet til faglig utvikling. Det skal være fruktbare mellomrom, der en forutsigbar faglig læring kombineres med hensynet til alt det uforutsigbare og umålbare som også skjer på skolen hver dag.
Når undervisningen skal planlegges skal det tas hensyn til den konkrete faglige utviklingen i hvert fag, år for år, gjennom et 13-årspesrspektiv – ja, egentlig i et livsperspektiv. I tillegg skal det tas hensyn til det som skal læres parallelt i de andre fagene, slik at eleven kan oppleve hvordan fagene henger sammen i en meningsfull helhet.
Disse to, man kan kalle det et vertikalt og et horisontalt anliggende. De har fått sin gode plass med egne inndelinger i læreplanen. Det er hvert fags sentrale arbeidsmåter og hvert fags sentrale innhold. De utgjør kjernen i de steinerpedagogiske metodene.
Sentrale arbeidsmåter
I kapittelet sentrale arbeidsmåter gis det en kort beskrivelse av anerkjente steinerpedagogiske arbeidsmåter sett i forhold til fagets kjerneelementer, innhold og progresjon; og det legges vekt på hvordan arbeidsmåtene endrer seg gjennom skoleløpet. Arbeidsmåter ivaretar muligheter til fordypning, er varierte og stimulerer elevenes behov for å utfordre og ta i bruk mange sider av seg selv. Kapittelet skal gi rom for valg og tilpasning. Beskrivelsene innledes ofte med et KAN, det vil si at det skal gis inspirasjon til å gjøre det på andre og egne måter. Rom for tilpasset opplæring – til den eleven, denne klassen, på denne tiden, på denne plassen med det som skjer i verden, samt rom for elevens egen utforskning og leting etter sammenhenger. Slik skal arbeidsmåtene gi kunnskapstrygghet og ferdighetstrygghet, noe som igjen kan gi grunnlag for senere å skulle skape sammenhenger.
Sentrale innhold
Her beskrives fagenes hovedområder samt utvalget og prioriteringen av det faglige innholdet i opplæringen for hvert klassetrinn i grunnskolen. De tar vare på gode steinerpedagogiske tradisjoner, peker ut retningen for klassetrinnets samlete og helhetlige faglige perspektiver – det vi ofte kaller klassetrinnets signatur! Her er rom for valg, konsentrasjon og fordypning. Og her kan lærerens stemme komme tydelig frem, i hvordan læreren tilpasser og velger ut fagstoff og metode til sin gruppe.
Uten at det nødvendigvis er umiddelbart synlig, danner sentrale innhold en sammenheng i fagene på hvert trinn, de man kan kalle horisontale eller tverrfaglige sammenhenger. Fagene kan i hvert skoleår støtte opp om hverandre, samhandle, danne fruktbare polariteter, skape en gjenkjennelig steinerpedagogisk signatur. Det handler om faglig metodisk og innholdsmessig del av felles karakter.
Det viser seg på ulikt vis i bredden av fag og læringsaktiviteter. At elevene er jevnaldrende er den gyldne tråden som kan spinnes mellom elevene. Hvert år har sin egenart, alle elevene har en felles læringsvei, uavhengig av hva man har av ulikheter og begavelser.
Kompetansemålene, som er angitt etter 1., 4., 7. og 10. trinn, skal ivaretas, men læreren kan behandle et innhold uten å se mot et kompetansemål. Det gjelder også å ta vare på dannelses-perspektivene, noe som ikke kan eller skal dekkes av kompetansemål.
Tusen takk!
Steinerskoleforbundet og Steinerhøyskolen har arbeidet sammen med utviklingen av de nye planene. Lærere fra mange skoler har vært involvert i faggrupper, og planene har vært på høring i skoler og kollegium. Prosjektledelsen har hatt en vedvarende dialog med Utdanningsdirektoratet underveis, og har gjort enkelte tilpasninger for å kunne godkjennes som jevngod med offentlig skoles nye læreplaner, LK20. Nå er det skolene og lærerne som skal gjøre planene levende i sine klasserom – lykke til!
Tusen takk for alle verdifulle bidrag!
Se den reviderte læreplanen for grunnskolen på steinerskolen.no
Illustrasjonen er hentet fra den planlagte bokutgivelsen av den nye læreplanen for grunnskolen. Illustrasjon Astrid Sofia Jacobsen.