Oppmerksomt nærvær i eurytmifaget

Oppmerksomt nærvær øves i dag over hele verden. Mindfulnessbaserte programmer finnes i barnehager, skoler og i universitetsutdanninger innenfor medisin- og psykologistudier, for å nevne noen. Målet kan være å takle stress, øke arbeidseffektiviteten eller rett og slett å komme i dypere kontakt med ens eget vesen gjennom kropp, pust, følelser, tankestrøm og bevissthet. Et seminar om «Oppmerksomt nærvær i Steinerpedagogikken» inspirerte meg til å stille følgende spørsmål: på hvilke måter øves oppmerksomt nærvær i eurytmiundervisningen?

Anne Sælebakke er lærer, fysioterapeut og psykoterapeut og var en av de fem foredrags­holderne på seminaret. Hun underviser i opp­­­­­-merksomt nærvær i samvær med barn og unge ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP. Sælebakke hadde fem hovedargumenter for å øve oppmerksomt nærvær i skolen:

  • Behov for pusterom og stressmestring.
  • En måte å styrke læreres nærværs- og relasjonskompetanse på.
  • Fremmer elevenes sosiale og emosjonelle utvikling.
  • Bidrar til dannelse og sekulær etikk.
  • En tilnærming til livsmestring og psykisk helse i skolen.

Jeg vil i det følgende se på hvordan disse perspektivene gir gjenklang i eurytmi­undervisingen på ungdomstrinnet.

Pusterom og stressmestring

Hver skoledag bør inneholde god pust og rytme og en veksling mellom aktivitet og ro. Ukerytmen, månedsrytmen og årsrytmen kan inneholde ulike typer energi, sunt eller usunt stress og variasjon i arbeidsintensitet. Hva som gir pusterom kan være individuelt betinget, og likeså hvordan elevene mestrer stress. Det å bevege kroppen i meningsfulle bevegelser i samspill med de andre, kan få elevene til å senke skuldrene samtidig som energien kommer i flyt.

I eurytmiundervisningen benyttes tekster og musikkstykker som motsvarer hele følelses­registeret av stemninger. Ifølge elever kan alle følelser uttrykkes i eurytmien. Språk og musikk har utallige variasjoner på rytme og pust; et stykke kan være langsomt eller hurtig, eller en kombinasjon av disse i ulike stemmer. Stykkets dynamikk gjenskapes i eurytmibevegelsene, som dermed rommer ulike pusterom innenfor samme tidsrom. Stillhet kan være utfordrende for enkelte elever, mens andre elsker det.

Stumme former og formforvandlingsøvelser har en egen virkning for elever på ungdomstrinnet. Når alle beveger seg lydløst i geometriske formasjoner med innlagte variasjoner og overganger, når de har bevissthet om hverandre og det oppstår uventede linjer og mønstre, når de beveger seg lyttende, men samtidig med en tydelig intensjon, når de kommer tett inn i en felles strøm som er et kraftfelt av energi og bevissthet; da, etterpå, hvis det blir helt stille, puster hele rommet av noe større enn dem selv. Da puster stillheten alt stress bort. Da merker elevene det, som de sier, at eurytmi er «noe helt anna enn dans, det er noe helt anna, det er noe mye mer…»

En slik grunnform kan være en buet spiral­bevegelse innover og utover, med fire, åtte eller tolv elever på en firkantformasjon (se tegning). Alle rommets retninger ligger implisitt i formen, slik som fremover/bakover høyre/venstre og oppover/nedover. Formen kan beveges frontalt og dynamisk på flere måter. Sosiale roller som å lede, å bli ledet eller å være i midten har ulike utfordringer. Hvilke hensyn må jeg ta som leder, eller som den som følger en annen? Og hvordan er det å være i midten? Hva skjer når den som er innerst og leder, i neste omgang slynges ut til den ytterste plassen? Ved overganger endres roller og retninger, og elevenes oppmerksomhet må med utgangspunkt i dem selv også kunne omfatte helheten i formen. Øvelse i et komplekst og bevegelig nærvær ligger i disse eurytmiske grunnformene.

Elevforestillinger og møte med publikum oppleves av elevene som øyeblikk av intens tilstedeværelse. Dette nærværet rommer mer enn bare vanlig tilstedeværelse, fordi publikums deltagelse i hendelsene på scenen gir energi tilbake til elevene. Noen elever kan slite med stress og sceneskrekk, noe som oftest overvinnes ved øvelser i trygge fremføringer for et mindre publikum. Stresset forvandles til mestring ved å gi trygge rammer for fremvisningen, på samme måte som positive tilbakemeldinger fra publikum gir økt mestringsfølelse. Vekslingen mellom øvelser, fremvisninger, refleksjon og lek virker å være en god pust i eurytmiundervisningen år etter år.

Lærerens nærværs- og relasjonskompetanse

Ifølge Sælebakke må lærerne være villige til å rette søkelyset mot seg selv, jobbe med seg selv og være bevisst sitt ansvar for gode relasjoner til elevene. Eurytmipedagogens forberedelse til timene kan være avgjørende i forhold til meningsløshet eller meningsfullhet for elevene. Den indre forberedelsen hos læreren kan ha en kontemplativ eller meditativ dimensjon, eller en etisk, kunstnerisk side. Den spirituelle ideen ved steinerpedagogikken innbefatter et menneskesyn og en virkelighetsforståelse som rommer kropp, sjel og ånd. Som deler av ånds­begrepet kan imaginasjon, inspirasjon og intuisjon stå som konkrete erfaringer.

Imaginasjon er en indre aktivitet der man danner seg et bilde av en prosess eller et fenomen som kan romme situasjoner eller forholdet til andre og som kan gi økt kunnskap om nettopp uventede eller spesielle situasjoner. Øvelse av imaginasjon gjør at læreren kan agere improvisatorisk riktig i sosialt komplekse undervisningssituasjoner.

Der imaginasjonen er billedartet og på ideplan, er inspirasjonen et øyeblikksfenomen som kan slå ned som et lyn. Inspirasjon er knyttet til åndedrettet, nærmere bestemt innåndingen. Å inspirere betyr å innånde, innskyte, begeistre, påvirke, inngi og stimulere. Dette kan skje individuelt eller i fellesskap med andre mennesker.

Intuisjon (av In deo) finnes glimtvis hos alle mennesker. In deo betyr gudegitt, og kan be­­skrives som at sannheten med stor s slår igjennom, en kan oppleve at noe er sant. Det intuitive er vesensartet, og det oppfattes som et rent erkjennelsesnivå av åndelighet.

For meg rommer disse tre begrepene både oppmerksomt nærvær og relasjoner til andre. I tillegg, som en utvidelse, er åndsbegrepet knyttet til de tre som en ren indre dimensjon og erfaring. Øvelse og forberedelse, samt årvåken tilstedeværelse hos læreren er en forutsetning for god klasseledelse, arbeidsro i timene og motivasjon hos elevene.

Elevenes sosiale og emosjonelle utvikling

Sælebakke introduserte styrket empati og nærvær i skolen gjennom tre former for omsorg: Ta imot omsorg, gi til andre og selvomsorg. I eurytmien kan en enkel øvelse med kuler synliggjøre denne ideen: Alle deltagere står med jevn avstand på en felles sirkel. Vi starter alltid med kontakt og omsorg for en selv, ved å gi og motta kulen til seg selv i en harmonisk åttetallsbevegelse i høyde med solar plexus. Deretter kan alle på ringen gi kulen videre i en retning, samtidig som de rekker ut armen i den andre retningen og åpner hånden for kulen som kommer fra elev ved siden av. I en strøm av bevegelser kan den omsorgsfulle vekselshandlingen fortsette gjennom det å gi og motta til seg selv og til de andre.

Det sosiale samspillet kan deretter skifte retning, rytmen endres, grupper beveger seg innover mot sentrum og utover på sirkelen, eller gir og mottar med armene i kryss, over hodet, bak ryggen, under knærne, unisont eller i kanon…

JEG – DU – VI perspektivet kan på denne måten styrkes, gjennom omsorgsperspektivet, men også gjennom energien i oppmerksomheten og samspillet i bevegelsene. Ved å gi og ta imot styrkes forholdet mellom JEG – DU, ved det store og komplekse samspillet styrkes VI, og ved hele tiden å vende tilbake til meg selv, ved å være forankret i meg selv, styrkes JEG´et.

Bidrag til dannelse og sekulær etikk

Hva sier elevene selv om sine opplevelser og er­faringer med eurytmifaget på ungdomstrinnet? Jo, enkelte mener at de lærer så mye i eurytmitimene, at alle elever burde ha det, og ikke bare på Steinerskolen. Elevene sier at det å kunne uttrykke alle følelsene sine i eurytmi, det er verdifullt og gir energi. Elevene beskriver eurytmi som noe du ikke kan «fake» fordi bevegelsene er så intimt knyttet til deg selv. De vet selvfølgelig at tullebevegelser er noe annet. Opplevelsen av noe dypt moralsk oppstår ved ekte eurytmibevegelser. Elevene erfarer at eurytmifaget er en viktig del av deres utdannelse. Hvis dannelsen – formulert som oppdrag i den generelle delen av læreplanen – samtidig er den pågående prosess mennesker imellom, og mellom folk og samfunn, mener jeg at øvelser i oppmerksomt nærvær gjennom eurytmifaget utmerket kan stå som eksempel på dette perspektivet.

En tilnærming til livsmestring og psykisk helse

Uten tvil har øvelser i oppmerksomt nærvær i skolen en positiv effekt på elevenes psykiske helse. WHO beskrev allerede i 1948 at helse er en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og svakhet. Michel de Vibe arbeider ved Kunnskapssenteret/Folkehelseinstituttet og holdt innlegg på seminaret. Han sier at betydningen av oppmerksomt nærvær henger sammen med kvaliteten på alt vi gjør, kvaliteten på våre relasjoner, livsglede og endringsprosesser. Og på hvordan vi møter utfordringer og hvordan vi ser på oss selv og livet. Viktor E. Frankl sier det så vakkert: «Between stimulus and response there is a space. In that space is our power to choose our re­sponse. In our response lies our growth and our freedom».

Som eurytmipedagog er min oppgave å hjelpe med å skape det rommet der stillhet og oppmerksomt nærvær oppstår. Et nærvær som ledsager eurytmibevegelsene gjennom tekst, musikk og stumme former, og som finnes i pauser. Å hjelpe hver enkelt elevs utvikling av egen tilstedeværelse, empati og omsorg for de andre er vesentlig. Gruppedynamikk og samspillsevne utvikles i samsvar med den enkeltes initiativkraft og gjennomføringsevne.

Som fagperson mener jeg at eurytmifaget har et stort utviklingspotensiale som kunst- og dannelsesfag, både i steinerskolen, men også i den offentlige skolen. Forskning innen eurytmifaget er fortsatt liten, men økende. Med sin fagplan og innhold kan faget stå som et sentralt og grunnleggende fag i Steinerskolen. I tillegg kan eurytmifaget inngå som en del av regjeringens vilje til fornyelse av kunstfagene i den offentlige skolen. Sist, men ikke minst, kan faget være en viktig bidragsyter til det nye livsmestringsfaget i skolen, der dannelse av sosial, emosjonell og moralsk kompetanse står i fremste rekke.

Foto: Freddy Wike

Anne-Marit Bårdseth

Eurytmipedagog ved Steiner­skolen på Hedemarken. Videreutdannet til sosialeurytmist ved Sekem Academy, Kairo (2005). Masteroppgave ved Steinerhøyskolen (2016): Hva er vitsen med eurytmi på ungdomstrinnet?