førsteklasse på steinerskolen på Hurum
På en solfylt høyde ligger Askeladden Steinerbarnehage og Steinerskolen på Hurum, side om side. Omsluttet av vakker natur, skog, sjø og jorder, og med god plass til lek og boltring for barn i alle aldre. På tunet rusler noen høner og bak barnehagen står hestene i havnehagen. Idyllen hersker i denne lille oasen.
Jeg har tatt turen ut hit for å snakke med Astrid Sund, styrer i barnehagen, og Charlotte Kirk, daglig leder på skolen. Vi møtes i barnehagen for å snakke om skolens førsteklassetilbud.
«I dag blir levealderen stadig lenger, mens barndomstiden blir kortere. Hva haster slik?» spør Astrid. Det steinerpedagogiske eventyret på Hurum startet for 35 år siden med en barnehage. En gruppe mennesker hadde funnet sammen og startet først en barnehage og så en skole. Astrids tilknytning til barnehagen var først som forelder og styremedlem. I 1996 ble hun spurt om å ta stillingen som avdelingsleder, og siden det har hun vært her. «Det har vært en inspirerende reise å være med på. I disse årene har barnehage-Norge utviklet seg fra kortids- til heldagsbarnehager, og åpnet for yngre barn med opprettelser av småbarnsavdelinger. Fremtiden vil vise hva det har kostet barna å være vekk fra begge foreldrene hele dagen» sier Astrid. Snart skal hun tre over i pensjonistenes rekker, men først er hun ivrig inne i en siste kamp: «Jeg vil kjempe for barndommen ved å beholde det flotte førsteklassetilbudet som vi har her på Hurum» sier hun.
«Da seksårsreformen ble innført for over 20 år siden, ble skolestart fremskyndet med ett år. Reformen var ikke til for barnet, men politisk og kortsiktig økonomisk. Det var mange økonomiske begrunnelser for å fremskynde skolestart, særlig det at det frigjorde mange barnehageplasser som man hadde bruk for. Det ble lovet at den nye ordningen skulle ivareta 5- og 6-åringenes behov for lek. Men som vi har lest mye om i pressen de siste årene, er det få tegn på at reformen har vært vellykket. Tvert i mot er det mye som peker på at det har vært et mislykket prosjekt. Og at ordningen ikke tar hensyn til barnets behov og modningsnivå, når barn fra fem år skal på skolebenken» sier Astrid.
Steinerskolene fikk fritak fra ordningen allerede i 1997, etter en kamp for pedagogikken. Man fikk gjennomslag for at steinerskolens førsteklasse skulle være del av barnehagepedagogikken, at elevene kunne lokaliseres i steinerbarnehagene og at undervisning slik man kjenner den fra skolen, delt opp i timer og fag, først skulle ta til i andre klasse. Argumentene var blant annet at barnets behov skulle tas hensyn til, og at steinerpedagogikken forholder seg til syvårsperioder, der hver periode har særegne metoder og pedagogikk tilpasset barnets utviklingstrinn. Hvordan de ulike skolene og barnehagene organiserer førsteklasse, er ulikt fra sted til sted. Det er avhengig av lokale forhold, som størrelsen på gruppen og lokalisering av skoler og barnehager i forhold til hverandre. Steinerskolen på Hurum er en av få skoler i Norge som har valgt å ha seksåringene i en blandet aldersgruppe i barnehagen.
Førsteklasse på Hurum
«I år har vi en stor førsteklassegruppe, hele 18 barn skal begynne på storskolen til høsten. Noen har gått i barnehagen her, men noen kommer også fra andre barnehager» forteller Astrid. «5- og 6- åringene er fordelt på barnehagens tre storebarnavdelinger. Der kan de oppleve det å være størst, å kunne hjelpe til, å bli sett opp til, å være frie til å leke. Flere ganger om dagen kommer de sammen som ren seksåringsgruppe, da har de eventyrstund sammen eller de øver seg på skuespill. Om høsten får de ri på islandshestene – det er godt for selvfølelsen å mestre så store dyr! Og det er godt for å øve balanse og kroppskontroll. Hver uke går førsteklasse på tur sammen, og utover våren går de også på tur med andreklasse fra skolen. På denne måten blir overgangen langsom, barna vokser inn i skolen over tid. Førsteklasse har også forskjellige praktiske og kunstneriske prosjekter. Akkurat nå lager de kjepphester som de skal ri inn i manesjen på når hele skolen har sirkus sammen den siste uken før sommerferien. På sirkuset blir de del av det store fellesskapet.»
«Både skolen og barnehagen ønsket å ha denne løsningen, det var aldri noen diskusjon om hvor barna skulle være. De siste to årene har skolen vært gjennom et tilsyn, der organiseringen av førsteklasse har vært et tema. For oss har det handlet om å finne de riktige tilpasningene som gjør at vi kan fortsette med det flotte tilbudet vi har. Ordningen er en dyrere løsning for både skole og barnehage, men det får ikke gå foran hensynet til steinerpedagogikken og barnet» sier Charlotte. «Tilsynet har gjort et meget grundig arbeid, de intervjuet alle ansatte og lagde en fyldig rapport. Den ble nesten som en reklametekst for tilbudet vårt, synes jeg» sier Astrid.
«Det gjenstår noen mindre ting før tilsynet blir godkjent, men løsningen for førsteklasse har fått grønt lys. Mye takket være iherdig innsats fra Håvard Enge, fra Steinerskolen på Hurum, og Anders Berg, som er daglig leder på Steinerskolen i Vestfold, som også har førsteklassingene i aldersblandet gruppe i barnehagen. Det er ventet at det kommer en klargjøring av retningslinjene i løpet av sommeren, fordi det i tilsynet med ordningen er avdekket noen uklare formuleringer i forskriften. «Jeg tror at vi går opp en sti nå, som vil gjøre det enklere for andre steinerskoler å organisere førsteklassetilbudet annerledes, dersom de ønsker det. Men det er viktig å presisere at dette ikke er en løsning som er gjennomførbar for alle. Et kriterium er for eksempel nærhet til skolen, og her er det mange som ikke kan få det til i praksis. Det finnes steinerbarnehager som ikke tilhører en skole, det finnes skoler som får elever fra mange steinerbarnehager» sier Charlotte.
En ny interesse
Astrid håper at en klargjøring av reglene kan gi flere skoler mot til å revurdere førsteklassetilbudet sitt, og at flere barn i fremtiden kan få være i aldersblandede grupper i barnehagen det første skoleåret, der dette er mulig. «Jeg er forbauset over at man har hoppet bukk over en så viktig steinerpedagogisk prinsipp som 7-årsperiodene. Hva skjer når skolene tar 6-åringene inn? De er for små til den store skolen og for små til å være alene. Jeg føler at de mange steder blir satt på en øde øy. Hva mister barnehagene når de eldste barna i gruppen kan være så unge som 4 år? Hva skjedde i barnegruppen som ble igjen, når ledekuen er vekk? Og hvordan er det med leken, hvordan har leken utviklet seg? Det er stor forskjell på hvordan 4, 5, 6 og 7-åringer leker. Bør ikke det evalueres?» spør Astrid.
Skolen får mange henvendelser fra folk som er interessert i førsteklassetilbudet. «Det er mange som vil komme på besøk for å se hvordan vi organiserer det» sier Charlotte, «om noen uker får vi besøk av Guri Melby fra Venstre, hun har aldri besøkt en steinerskole før og gleder seg til å se hvordan vi har det.» Astrid opplever også en stor interesse til barnehagen; «Denne uken får vi besøk fra en annen steinerbarnehage som ønsker å se hvordan vi gjør det. Vi har hatt besøk fra Sverige også, der står de i en liknende situasjon i forhold til myndighetene. Vi blir kontaktet av skoler og barnehager fra hele landet. Det er veldig hyggelig at interessen er økende. Vi vil gjerne ha besøk!»
En ny tid
«Jeg opplever at tiden er i ferd med å snu. Unge familier kommer flyttende ut hit på landet fra byene. Her kan de bytte ut en trang leilighet i byen med hus og hage. Her ute på landet har man mulighet til et langsommere liv med høner, katt og kaniner, som det het i en sang for lenge siden. De som flytter ut hit ønsker gjerne et enklere liv i samsvar med naturen,» sier Astrid og Charlotte legger til: «Jeg tror steinerskolen vil oppleve en vekst. Det er så mye i tiden nå og i det skolepolitiske som klinger sammen med det vi arbeider for. Det snakkes åpent om at ungene har behov for mer lek, mer praktiske fag, mer kunstnerisk arbeid, mer kontakt med natur og mindre bruk av skjerm. Jeg tror steinerskolen vil oppleve å få mange søkere basert på disse trendene og ikke først og fremst på steinerpedagogikk i fremtiden. Da har vi en viktig oppgave å gjøre med å bevare egenarten, begrunnelsene for det vi gjør, og å informere tydelig om hva steinerpedagogikk er.»
Da seksårsreformen ble innført for over 20 år siden, ble skolestart fremskyndet med ett år. Reformen var ikke til for barnet, men for samfunnet.
Alle foto: Freddy Wike