Så stod vi der med hjelm på hodet og støvler på beina, klare for å ta fatt på den historiske veien – vi gikk under jorda, i en 333 år gammel gruve, hele 50 meter under bakken.
Menneskelivets drama hadde blitt litterært skildret lenge før vi tok fatt på turen. Vi hadde blitt kjent med An-Magritt fra Johan Falkbergets romanverk «Nattens brød». Den sterke tausa på 16 år som kjørte malm på tredje året, som sloss mot menn for å få tak i den beste malmsteinen, som sov sittende mellom slaga og som ventet på penning i hele syv år. Vi hadde lært om verktøy og forskjellige gruvebranner og mer til, alt dette ble så mye mer realistisk nå. For hvert steg vi tok nedover i gruven, steg respekten for det som en gang var. For arbeidet og slitet, for motet, utholdenheten, for kunnskapen og håndverket. Ikke en skjerm på denne jord, samme hvor teknologisk den er, kan erstatte denne opplevelsen. Å være til stede her og nå, se med egne øyne, lukte og kjenne på rått fjell. Vi løfta på en malmstein, det var en liten en, og den var tyngre enn vi kunne forestilt oss. Og så hadde vi blitt fortalt om An-Magritt som kjørte lass på lass med malmstein hver dag. Vi kjente nok på både beundring og redsel der vi stod og levde oss inni en gammel historie. Samhold og fellesskap oppstod. Og vi skjønte enda bedre nå at menneskets vilje til å overleve var sterk. De drømte ikke om gull og grønne skoger, men om mat og tak over hodet.
Det setter også barndommen i perspektiv. På en måte så har da og nå noen fellestrekk. Barndommen ble og blir litt frarøvet. Den gang da fordi de skulle overleve. Her og nå fordi vi skal underholdes. Og underholdningen er raske bilder og ord som appellerer til hodet. Men livet skjer ikke bare i hodet. Livet er fysisk, til å ta og føle på. Det er her og nå, i dette øyeblikket. Det er lett at denne dyrebare tiden blir oppslukt i å tenke på neste trekk for å komme seg til neste «level» i en virtuell verden, fremfor å lære seg noe på ordentlig. Som å klippe gress, bære tungt eller klatre høyt. På denne måten forbereder skolen vår barna til det virkelige livet.
