Et godt ordforråd i 1. klasse gir god lese­forståelse senere

Jeg får ofte spørsmål om hva steinerpedagogikk er, og hvorfor man bør velge steinerskolen. Utfra mitt hjerte er det minst hundre svar på dette spørsmålet, men når jeg må trekke frem den kortfattede versjonen, starter jeg oftest med å vise til førsteklasse. Jeg forteller hvor mye jeg brenner for frileken, bevegelse og tryggheten våre førsteklassinger får. Disse store linjene er allikevel ikke et godt nok svar for de fleste. Jeg må dermed dypere inn i mine forklaringer, ned til hva vi egentlig gjør med disse førsteklassing­ene og hvorfor. De fleste ønsker svar på hvordan første­­klassingene kan lære noe som helst når de «bare» leker og beveger seg. Lærer de ikke å lese i førsteklasse i steinerskolene?

Begynneropplæringen

Begynneropplæringen i norskfaget i steinerskolene bygger på en grundig innføring i lesing og skriving. I førsteklasse vektlegges det muntlige språket. I 2. klasse innføres de store bokstavene. I 3. klasse kommer de små bokstavene. I 4. klasse innføres løkkeskrift og dette er året der lesingen og skrivingen mestres.

Steinerskolens lærerplan har kompetansemål først etter 4. klasse og det betyr at man kan bruke fire år på begynneropplæringen. Fra muntlig språkkompetanse, via bilde til bokstav, de små bokstavene og så løkkeskrift. Fra det å møte språket i førsteklasse, skrive og lese kjerneord i 2. klasse, til å skrive og lese egenprodusert tekst og litteratur i 4. klasse.

Språkkompetanse

Det største faget i førsteklasse er språk, og første­klas­s­ingene utvider sin språkkompetanse. De muntlige språkaktivitetene vi gjør danner grunn­­­­laget for skrive- og leseopplæringen og matematikkundervisningen i 2. klasse. Det å ha et godt ordforråd og en god begrepsforståelse, er en av de viktigste faktorene for elevers leseforståelse. Forskning viser at elevenes språk i førskolealder har en sammenheng med leseforståelsen senere. Det betyr at en av våre viktig­ste oppgaver i hjemmet og i skolen, er å gi barna god språkkompetanse.

Fra barnet er født opparbeider det sin språkkompetanse gjennom alle sine språkerfaringer. Allerede som nyfødt starter barnet å lytte seg inn i språket. De første leveårene tilegner barnet seg språket ved å etterligne andre mennesker. Vi voksne er dermed forbilder og må være oss bevisst på hvordan vi bruker språket vårt og hvordan vi vektlegger de muntlige språkaktivitetene i skoledagen.

I barnets aller første skoleår bygger vi den første delen av grunnmuren, den som skal bære all videre læring på skolen. Kroppen til 6-åringen er i sterk vekst og derfor fokuserer steinerpedagogikken på å legge til rette for at elevene får utvikle sine motoriske ferdigheter ut fra beveg­else, sansning og lek. Gjennom dette stimuleres barnets motoriske utvikling og også barnets språkutvikling.

Frileken

I førsteklasse i steinerskolen er frileken en sentral aktivitet. Leken er barnets egen arena, de bestemmer lekens regler og de er frie i leken. Frileken er en fantastisk kilde til å øve språk. Barna går inn i rollelek og blir kjent med nye ord og begreper i en trygg ramme. Det å få være en annen i leken, det å late som, gir muligheter til å øve språk de vanligvis ikke bruker. Fantasien kan blomstre og språket utvikles.

Vi forteller

I fortellerstunden møter barna folkeeventyrenes kjente hendelsesforløp. Samtidig er folkeeventyrene fulle av uvanlige ord som beriker språk­opplevelsen. Elevene i førsteklasse lytter til det samme eventyret over flere uker. Eventyret blir fortalt muntlig, og elevene får mulighet til å fordype seg i språket og ordene. Eventyrene blir dramatisert og språket øves med enkle replikker. Hos oss er det oftest førsteklasselæreren som sier replikkene i dramatiseringen av eventyrene, mens elevene gjør replikkene med hele seg, de er språket.

Vår førsteklasselærer, Torbjørn, er en svært dyktig forteller og historieskaper. Som variasjon til eventyrene har han innført «3 ord-historier». 3 elever får velge hvert sitt ord og læreren forteller en historie ut fra disse tre ordene. Historien inkluderer alle elevene i klassen og de får på denne måten et eierskap til historien. Det er stor spenning knyttet til hvordan historien utvikler seg fra dag til dag med nye ord. Det ligger humor til grunn og elevene fryder seg med hverandre. Det at hver elev blir omtalt i historien, gjør at hvert barn blir løftet frem av læreren og blir sett, her i en situasjon som ikke inneholder en måling av prestasjon eller vurdering. Den aller første spiren til å stå frem i et felleskap.

En annen form for fortelling er når hele skolen er samlet i spisesalen. I ventesituasjoner har vi fleip- eller faktahistorier. En voksen forteller en kort historie om seg selv, der elevene skal gjette om historien er fleip eller fakta. Elevene viser hva de tror svaret er, ved å ta tommelen opp eller ned. Det er de rareste historier som blir fortalt, fulle av humor og latter.

Ringleken

Ringleken i førsteklasse er voksenstyrt og her ligger det store muligheter for å utvikle språkkompetansen til elevene. Sang, vers og regler gir barna språkerfaringer og i tillegg blir rimord, tungetvistere og tulleord ivaretatt som en del
av språkopplevelsen. Elevene møter begreper som for eksempel omhandler årstider, farger og hverdagsmatematikk på en naturlig måte gjennom vers regler og sang. I førsteklasse blir ring­leken gjentatt over flere dager og uker, der elevene får fordypet seg i språk, ord og språk­lyder. Et viktig element i ringleken er å understøtte språket med bevegelser. Det å gjøre med kroppen det munnen sier, bidrar til å øke begreps­forståelse. Vi gjør oss store og større enn størst, når det store trollet dukker opp i verset. Når det lille trollet kommer, blir vi bitte små med kroppene våre.

Daglige samtaler

Vi voksne vektlegger en språklig bevissthet i samtalene med førsteklassingene. I dagliglivets gjøremål innføres begreper og språk gjennom forbilde og etterligning. Alle hverdagsaktiviteter vi gjør i førsteklasse legger til rette for rike språk­erfaringer, ved gjøremål som tur, matlaging og aktiviteter. For meg er det den naturlige samtal­en som er viktig. Steinerpedagogikkens vektlegging av barnets aldersutvikling er for meg en rettesnor. Førsteklassingene bør få møte de allmenne begrepene først og la fagbegrepene komme senere. «Kan du sende meg den firkant­ede treklossen» er mer enn nok for en førsteklassing og man kan vente med å innføre begrep som rektangel og kvadrat til senere. Vi voksne bruker heller ikke slike begrep i vår dagligtale og det vil fremmedgjøre språket hvis vi skal bruke setninger som «Kan du sende meg den rektangulære treklossen».

Humor

Humor styrker barnets språkerfaringer. At vi voksne kan tulle med hverandre og med elevene, er til stor glede for alle. «Ingenting er mer vel­gjørende enn humor i undervisningen. Lærere som sjelden eller aldri får latteren på glid, oppnår ingen verdens ting» sier Steiner i boken Kunsten å undervise. Humor mener jeg bygger relasjoner og skaper trygghet. Det at vi voksne alltid har et glimt i øyet, der vi lett smiler og ler, skaper en god stemning der elevene blir trygge.

Vi kommer i mål

Det å lære seg å lese, bør ikke være en konkurranse om å lese så tidlig som mulig. Det å lære å lese, er å tilegne seg en ferdighet som man skal ha glede og nytte av. Når elevene får en grundig begynneropplæring over fire år, legger vi til rette for å skape kompetente skrivere og lesere, som mestrer og bevarer gleden ved å lese.

Så svaret på spørsmålet jeg ofte får, er nei, våre førsteklassinger lærer ikke å lese i førsteklasse, men steinerskolen har 100 års erfaring med at elevene «kommer til mål» ved å la førsteklassing­ene utvikle en grunnleggende språklig base først. Denne språklige basen er utgangspunktet for all videre språkutvikling gjennom hele livet, men først og fremst et grunnlag for den videre begynneropplæringen i 2. klasse.

Ringleken i førsteklasse er voksenstyrt og her ligger det store muligheter for
å utvikle språkkompetansen til elevene.