Eurytmiterapi i barnehagen

Anne Weidner inviterer oss til sitt behandlingsrom for en samtale rundt hvordan hun arbeider med eurytmiterapi i barnehagen. Rommet er fylt av ro og velbehag. Anne er utdannet eurytmi- og massasjeterapeut. Hun er tilknyttet tre steinerbarnehager i Asker og Bærum hvor hun både gjør eurytmi i grupper og tilbyr eurytmiterapi til enkeltbarn.

Kan du beskrive for oss hva eurytmiterapi går ut på?

Eurytmi betyr harmonisk rytme eller bevegelse. Den terapeutiske eurytmien, eller helseeurytmi som det også kalles, kan oversettes med hel­bredende bevegelse. Mens den pedagogiske eurytmien foregår i grupper, er den terapeutiske eurytmien tilpasset hvert enkelt barn.

Eurytmiterapi er en helhetlig bevegelsesterapi som er godkjent av Norges Naturterapeuters Hovedorganisasjon. Grunnelementene i denne terapiformen er språkets lyder, vokaler og kon­so­nanter, omsatt til dynamiske og virksomme bevegelser. Eurytmiterapien kommer fra den antroposofiske medisinen, hvor sykdom forstås som en ubalanse mellom det fysiske, det funksjonelle/energetiske, det emosjonelle og det intensjonelle. I noen tilfeller kan det emosjonelle dominere, noe som kan komme til uttrykk som manglende impulskontroll. I andre tilfeller er det utfordringer i det fysiske – det kan for eksempel være motoriske utfordringer, fordøy­elses­problematikk eller syn- og språkvansker. Det foregår hele tiden en bevegelse mellom de ulike nivåene i oss, og hvis det ene nivået blir for sterkt, oppstår en ubalanse i helheten. I terapien forsøker vi da å styrke de svake nivåene for å gjenskape balansen.

Eurytmi-bevegelsene baserer seg på indre organ­­­prosesser, der hvert organ har sin egen rytme. Lungene utvider – og trekker seg sammen, næring tas opp og sondres ut, blodet strømmer gjennom årene og fyller deg med nytt liv. Alle disse livsnødvendige prosessene, eller bevegelsene, er nødvendige for å opprettholde en sunn balanse i kroppen. Når en rytme forstyrres kan det oppstå en ubalanse som kan komme til uttrykk som sykdom. I eurytmi­terapien arbeid­­er vi med å uttrykke disse indre bevegelses­prosessene med hele kroppen, for på den måten å hjelpe organismen til å komme i en god og sunn balanse igjen.

Barnet er i en stadig utvikling og forvandling. Barnet vokser i kroppen og modnes i det emosjonelle og intensjonelle (bevisstheten) gjennom årene. Derfor arbeider jeg kun fore­byggende med barn. Eurytmiterapi med barn i barne­hagen skal virke oppbyggende, harmoniserende og styrkende.

Kan du gi oss et innblikk i en eurytmiterapi-time for barn?

Hver time er forskjellig. Hvert barn er unikt og har unike behov. Barna har lært meg at jeg ikke kan komme med ferdig uttenkte øvelser. De ønsker å skape i øyeblikket, sammen med meg! Jeg søker å være der barnet er – i nuet, og i leken, og derfra finner jeg de riktige eurytmi­terapeutiske bevegelsene og bildene som stimulerer barnet inn i en god bevegelse. Jeg opplever ofte at barnet viser meg hva det trenger, og dette bygger jeg den videre prosessen på. Første timen med et barn forsøker jeg derfor å finne ut hvem jeg har foran meg, hva barnet er engasjert i og liker å gjøre og hva det har behov for. Jeg observerer barnets bevegelses­måte, hvordan barnet leker og i hvilken grad barnet har erobret sine fire basale sanser, også kjent som viljessansene; likevektssansen, beveg­elses­sansen, livssansen og berøringssansen. Ofte begynner vi som akrobater i et sirkus, hvor vi øver oss på ulike bevegelser som for eksempel å balansere, hoppe fra en kasse, kaste ball til hverandre, gjemme oss, kjenne på varmen i hendene. Gjennom lek øver vi da balanse (likevektsansen) og grovmotoriske ferdigheter (bevegelsessansen). Jeg legger også til rette for gledesfylt aktivitet (livssansen), og muligheten til å kjenne på egen kropp (berøringssansen). Stimulering av disse sansene skaper i seg selv grunnlaget for en sunn utvikling hos barnet.

Så det du sier er at barn viser gjennom bevegelsene sine hva de trenger?

Ja, hvis jeg er oppmerksom nok på det. Jeg tror at vi mennesker innerst inne vet hva vi trenger, og at dette er særlig tydelig hos barn. Som voksne har vi lært oss mekanismer som under­trykker eller begrenser våre impulser, men barna har som oftest et mer impulsivt og tydelig uttrykk.

For eksempel; svært aktive barn elsker som regel å løpe, rulle rundt og stupe kråke. For meg som bevegelsesterapeut er dette en indikasjon på lyden «R»; en dynamisk, roterende bevegelse. Barnet viser meg en rask bevegelse som rullerog går, og ofte går bevegelsen fortere og fortere. For noen barn kan denne akselerasjonen føre til at barnet mister kontrollen og ikke klarer å hente seg inn igjen. Kanskje er dette et gjentagende mønster som det faller inn i også i situasjoner som krever noe annet av barnet. Dette kan være barn som synes det er utfordrende å falle til ro, lytte konsentrert eller øve tålmodighet. I slike tilfeller ville et mål for meg som terapeut være å hjelpe barnet inn i et behersket bevegelsesmønster, slik at ikke bevegelsen styrer barnet, men at barnet selv styrer bevegelsene sine. En R-øvelse jeg har benyttet meg av er at vi sitter på hver vår stol og holder hverandre i hendene. Så gjør vi en slags rullende dumpe-bevegelse der den ene reiser seg opp mens den andre setter seg og omvendt. Slik ´ruller vi av gårde´ mens vi synger «Hjulene på bussen de går rundt og rundt… » Det gir masse bevegelse, men vi har satt den i en kontrollert form. Jeg bruker «R» også for å regulere fordøyelsen. Her kan den dynamiske bevegelsen virke mot forstoppelse (obstipasjon).

For eurytmister et dette et kjent språk, men for mange andre – lærere, foreldre, de fleste kanskje, virker lydbevegelsene fremmed. Du sagt litt om R. Kan du si noe om andre lyder også?

Ja, la oss se nærmere på lyden «M». Vi kjenner uttrykket «mmm – deilig mat»! Lyden av vel­behag. En «M-bevegelse» kan være å stryke over huden med full oppmerksomhet, virkelig kjenne at det strykes mot huden, også forbinde seg med den. Denne langsomme, varmende bevegelsen gjør at barn, som voksne, vil kjenne at de er mer til stede i egen kropp, og at musklene slapper av. Det har vi alle godt av. Jeg benytter veldig ofte M-bevegelsen i arbeidet med barn, både i grupper og i det terapeutiske. M lar oss lande i kroppen vår. Vi «hilser» på beina, armene, nakken, gjennom å stryke varsomt med våre sansende hender. M er min favorittlyd i forhold til å stimulere berørings­sansen.

Noen barn tåler ikke berøring så godt, selv om dette er viktig. Når du møter et barn som ikke liker å bli berørt, hvordan arbeider du da?

Ut fra min erfaring er det ofte de svært aktive barna som har et utfordrende forhold til den gode stryken over ryggen eller armen. De er ofte mindre gode enn andre barn på å kjenne egen kropps- og smertegrense. Når et barn ikke liker berøring, vil M-bevegelsen som berøring være målet, men veien dit må jeg finne sammen med barnet. Som et verktøy kan erteposer være et godt utgangspunkt. Da har barnet noe i hendene, og har selv kontroll over det som skjer. Barnet sanser erteposen med hendene sine. Noen ganger lar vi den rulle over kroppen, andre ganger kaster vi den til hverandre med fullt engasjement. Slik stimuleres berørings­sansen og opplevelsen av grensene til egen kropp. Gjennom å sanse og kjenne på noe fysisk i møte med vår egen kropp, får vi en nær forbindelse til verden. Slik kan barnet få lande, og føle trygghet og tillit til egen kropp. Det å kjenne grensene av egen kropp gjør noe med selvforståelsen.

En annen viktig lyd for barn er B. Armene i «B-bevegelsen» danner en beskyttende gest rundt kroppen. Oppmerksomheten er fokusert på å omfavne. Varmen fra hendene dine stråler innover. Bevegelsen kjenner vi fra hverdagslivet for eksempel når vi slår oss og legger en hånd på det stedet som gjør vondt. Det er en B-­bevegelse. B beskytter oss der det har blitt skade eller sår. B-øvelser kan være å holde rundt kuler eller puter, eller leke med dokker og kle på dem. Da er man mer i en B-stemning. B-stemningen gir ro og konsentrasjon.

B- bevegelser passer godt for barn som trenger «litt tykkere hud», litt beskyttelse, for eksempel barn som er svært mottakelige for sanse­inn­trykk. Noen ganger hjelper det å finne en gjenstand å holde rundt, en stor pute eller en ball mellom hendene. Andre ganger forteller jeg et eventyr om bamsen som labber i skogen og spiser blåbær. Det kommer an på hva barnet synes det er gøy å være med på. Barnet hermer etter mine bevegelser og får i seg sin individuelle dose «bevegelses-medisin».

Viser barnet hvis det ikke vil være med?

Ja, da er barnet uinteressert i bevegelsen jeg bringer og gjør ganske enkelt ikke med. I så fall må jeg begynne et annet sted. Det handler om å lytte seg inn i bevegelser som passer for det enkelte barn, og øve på det som kan være styrkende og balanserende for barnets helhetlige utvikling. Etter hvert som jeg lærer barna å kjenne, blir det lettere å finne de øvelsene og lydene som vi kan arbeide videre med. Min erfaring er at barna som er med i grupper eller i enkelttimer viser engasjement og er med i øvelsene. Det er en stor glede å få være med barna i deres tidlige fase og bidra til en sunn utvikling. Det gir mening. Det geniale med eurytmiterapien er at vi ikke trenger noe uten­ifra, vi trenger bare kroppen vår og noen bevegelser, og så kan vi hjelpe oss selv.

Hver time er forskjellig. Hvert barn er unikt og har unike behov. Barna har lært meg at jeg ikke kan komme med ferdig uttenkte øvelser. De ønsker å skape i øyeblikket, sammen med meg!

Foto: Elizabeth Sæhl Olsen