Fulle av forventninger kommer 2. klassingene til den første håndarbeidstimen. Når skal vi lære å strikke? Hva skal vi lage? Det er mye som må læres og gjøres før vi kommer i gang med strikkingen, men før jul har alle elevene blitt godt kjent med ull som materiale og har strikket en sau, og kanskje sauen også har fått et lam?
Den første timen lar jeg alltid elevene bli godt kjent med ullen. Jeg starter ofte med en historie om to barn, Solveig og Olav, som bor på en gård. De to barna passer på sauene og lammene hele sommeren og vi får høre om alt det spennende de opplever både på gården og på setra. I forbindelse med gjetingen av sauene og lammene laget Solveig og Olav et vers. Det er slik:
Gjennom en port,
hente lammet fort.
Tilbake gjennom gjerdet,
her skal du være.
Dette verset øver elevene på, og det bruker vi senere som strikkevers.
Fra 10. klasses gårdspraksis har vi fått mye deilig saueull i mange farger og nyanser. Nå velger hvert barn seg litt uvasket ull fra kurven. Gjerne ull som er kardet litt fra før. De lukter og kjenner på den. Og så skal de arbeide med ullen, de drar fibrene forsiktig fra hverandre for å lage en luftig sky av den. Det krever mye tålmodighet og finmotorikk. To og to barn samarbeider deretter og holder en slik «sky av ull» mellom seg. Jeg bestemmer hvem som samarbeider om de ulike oppgavene. Det gjør at ingen føler seg utenfor og er viktig for utviklingen av et godt og inkluderende sosialt miljø i klassen.
Vennskapsbånd
Elevene starter med å snurre i fibrene i ull-skyen i hver sin retning. De bruker god tid på dette og øver seg på å få en passe tynn tråd. Tråden skal verken ha for mye snurr eller for lite snurr. Når tråden er passe tynn og snurret, legges den dobbelt og tvinnes forsiktig sammen. Slik lager alle sitt eget vennskapsbånd i tett og nært samarbeid med en medelev. Elevene har nå spunnet og tvunnet sin aller første tråd, en stor mestringsopplevelse!
Vennskapsbåndet blir knyttet rundt håndleddet og brukes i lang tid.
Hver elev får med seg ull i en liten, navnet papirpose. Elevene skal skylle ullen for hånd hjemme i lunkent vann og tørke den. Jeg sender med en beskrivelse av hvordan ullen skal vaskes, og at man ikke skal bruke såpe, for å bevare det gode ullfettet, lanolinen. Hva vi skal bruke ullen til er foreløpig en hemmelighet. Den ferdig skylte og tørre ullen tas med tilbake til neste håndarbeidstime.
Neste time forteller elevene om skyllingen av ullen. De forteller om lukten, krøllene i ullen, fargen på vannet og alt det rare de fant i den, kongler, gress, barnåler … Mon tro hva denne sauen hadde opplevd og hvor den hadde vært? Ullen kommer svært forskjellig tilbake: Sammenfiltret eller nesten tovet, ren og ryddig, ull med rusk, eller kanskje en har glemt oppgaven? Allerede nå kan jeg ane noe av barnets egenart.
Lage strikkepinner
Men- vi skal jo lære å strikke! Og da trenger vi strikkepinner. Og de lager vi selvfølgelig selv.Alle får to bøkepinner. Pinnene er spisset i ene enden med en blyantspisser. Og nå jobbes det. Vi pusser pinnene først med grovt og så med fint sandpapir. Av og til strykes pinnen mot kinnet, er den glatt nok? Vi pusser så både vi og pinnene blir gode og varme.
Når pinnene er glatte nok, pusses de med uvasket saueull; lanolinen i ullen impregnerer pinnene og gjør hendene våre myke og fine. Tre-perler limes på endene, og pinnene navnes.
De elevene som er raskt ferdig, kan gjerne lage noen ekstra strikkepinner. Så har vi til ekstra-arbeider eller til nye elever som begynner i klassen. Å lage strikkepinner er en fin oppgave og en god kontrast til mye myke materialer i håndarbeidsundervisningen. Elevene kommer fornøyde ut fra timen, med røde kinn og hvitt pussestøv over hele seg. Nå er strikke pinnene klare, men garn må vi jo også ha.
Neste time nøster vi naturfarget garn fra hespler. To og to sammen, én holder hespelen og én nøster. Oppgaven krever tilstedeværelse, øvelse og fingerferdigheter for å få jevne, runde nøster. Til slutt har vi en kurv full av fine nøster i duse og nydelige naturfarger.
Deretter øver vi oss på «trylleknuten»: Alle elevene får en ulltråd som er ca. 1 m lang. Vi øver og øver på å lage enkle løkker som vi kaller «trylleknuter». Det knyttes ivrig og etter hvert får alle det til. Hvor mange trylleknuter får vi på tråden? Og når vi drar i tråden- husj, så er alle knutene vekk. Akkurat som trekkfuglene på ledningene om høsten.
Nå skal vi lære å legge opp masker. Og da bruker vi våre egne hender. Vi lager en trylleknute midt på tråden, trer knuten – vår første maske! – inn på høyre pekefinger. Pekefingeren er nå strikkepinnen og elevene legger opp masker på fingeren, så mange de klarer. Når alle behersker dette, og det kan ta litt tid, velger elevene et garnnøste. Deretter legger de opp 18 masker på strikkepinnene. Hva skal dette bli? En sau! Og hvis vi får tid, også et lam.
Fadderklassen kommer på besøk!
Før neste time har jeg sett over alle arbeidene og strikket den første pinnen for elevene – det er viktig at det blir en god start. Nå kommer dagen som alle elevene har gledet seg til: Fadderklassen kommer på besøk! Hos oss er det 8. klasse som er faddere for 2. klasse.
Og nå skal de lære fadderbarna å strikke. Med stor tålmodighet og innlevelse tar fadderne sitt fadderbarn på fanget og de første maskene strikkes. Kanskje husker fadderne selv fra den gangen de lærte å strikke av sine faddere? Vi bruker verset til de to barna fra fortellingen; «gjennom en port … hente lammet fort …» Noen får strikket en pinne eller to, andre klarer mange. Men alle er glade og fornøyde etter timen med 8. klassingene. I forkant av besøket kan det for være lurt å ha et «oppfriskningskurs i strikking» for fadderklassen.
Nå er selve strikkearbeidet i gang og fra nå av må vi klare oss uten fadderne. Da er det god hjelp å ha strikkeverset. Vi sier verset samlet flere ganger. Deretter må vi si det inni oss mens vi øver oss på å klare strikkingen alene. Nå er det viktig å fokusere på at alle holder pinner og tråd riktig. Bruk god tid og øv inn riktig håndgrep med en gang.
Strikkingen krever dyp konsentrasjon, det øver opp finmotorikken og stimulerer forbindelsen mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Begge hendene er i en rytmisk samarbeidende aktivitet. For en del barn er strikking over tid krevende, særlig i læringsfasen. Derfor har jeg alltid en garnvinde stående med en hespel på. Da kan de som trenger en pause, nøste garn. Eller de kan rydde i garnkurven. Eller tvinne seg et nytt vennskapsbånd, kanskje denne gangen med farget tråd?
Vi synger også sanger om sauer, garn osv. For eksempel «Kom skal vi klippe sauen i dag» og «Bæ, bæ, lille lam». Og jeg forteller flere historier om sauene og lammene til de to barna på gården. Ofte har også både elevene og jeg egne opplevelser med sauer og lam som vi gjerne deler med klassen.
Fra ull til sau
Når arbeidet har 24 riller, feller vi løst av. Deretter bretter og syr vi sidene og halve bunnen sammen. Vi øver oss på å tre i en nål og vi lærer hvordan trådene festes. Arbeidet vrenges, og nå skal ullen de hadde med hjem, brukes. Elevene finner frem ullen og nå skal ullen kardes. Og da er riktig håndgrep viktig. Det bruker vi god tid på og jeg må vise håndgrepet mange ganger.
Barnet som skal karde får på et forkle, for kardene er skarpe og kan lett skade klærne. Strikke-arbeidet fylles med ull til passe størrelse på en sau. Så syr elevene bunnen igjen. Nå skal hodet lages. Vi former og binder av hodet, til det er det godt å ha lærerens hjelp.Bjellen festes i trådendene. Vi knyter noen knuter på to tråder, som danner en liten sauehale. Nå er sauen ferdig og får en liten navnelapp under. De ferdige sauene får bo på et bord i klasserommet. Etter hvert er det en stor flokk der av hvite, grå og brune sauer. De aller fleste rekker også å strikke et lam. Alle sauer vil jo gjerne ha et lam eller to! Til lammet legger vi opp 12 masker og strikker ca. 18 riller. Lammet sys på samme måte som sauen, men det er bare sauene som får bjelle.
Før jul pakkes sauene og lammene høytidelig inn i vakkert silkepapir. Gavekort tegnes og så får elevene arbeidene med hjem. Noen vil gi dem bort, mange vil ha dem selv.
Håndarbeidstimene
Hos oss har 2. klasse en dobbelt-time i uken i håndarbeid. Jeg starter alltid timen med å hilse på hver elev. Håndtrykket og øyekontakten sier mye om hvordan eleven har det den dagen. Og mange av barna har litt kalde hender når de kommer inn fra friminutt og skal ha håndarbeid. Sammen sier vi et håndarbeidsvers:
Mine hender begge to,
ligger stille helt i ro.
Ivrige ti fingre små,
venter rolig på å få
lage mange fine ting:
strikke, hekle og sy sting.
Hender to og fingre ti;
ta nå fatt, heng flittig i.
Deretter deler ordenselevene ut arbeidene, og timen er i gang. Noen elever strikker raskt, andre sakte, noen løst og noen fast. Noen skravler, og da kan vi få skravlemasker, som vi kaller det når det blir hull i arbeidet. Arbeidsro er også viktig å øve på. Timen avsluttes også med to vers og takk for i dag. Versene er slik:
Alt hva jeg i dag fikk lære,
vil jeg i mitt hjerte bære.
I mitt hjerte skal det bo,
vokse der i fred og ro.
For å bli til hjelp for andre,
som med meg på jord skal vandre.
Ingen kan alt,
alle kan noe,
sammen kan vi det meste.
Og når elevene går ut fra timen og vi sier takk for i dag, ja, da er det ingen barn som har kalde hender lenger!
Jeg ser alltid over arbeidene før neste time. Da ser jeg hvordan de forskjellige elevene arbeider, og jeg vet hvem som kanskje trenger litt ekstra oppfølging neste gang. Jeg får også rettet opp i feil og kontrollert antall masker. Noen mister masker og noen er mestere i å lage flere masker. Jeg ser over og retter opp, slik at det skal være motiverende å komme tilbake til arbeidet sitt og ta fatt på neste time.
Gjennom denne første høsten med håndarbeid har elevene blitt kjent med ull, lukten og følelsen av å arbeide med den. De kan lage en tråd fra en ullsky og har fått prøve å karde ull. Elevene har laget egne pinner, lært seg å strikke og sy noen enkle sting. Og mest av alt håper jeg at de har følt på mestring og glede over å ha skapt noe helt selv.
Lag egne strikkepinner. Du trenger:
- 5 mm tykke bøkepinner. De kjøpes 1 m lange
og deles opp passe størrelse, gjerne 33 cm - Pinner kan bestilles hos norwegianmodellers.no
- Blyantspisser
- Sandpapir 240 og 320
- Fet saueull
- Perler og trelim
- Filtpenn til å navne pinnene