Hvert år møtes lærere fra hele landet til det tradisjonsrike kunst- og håndverkstevnet. I år var tema TRYKK – på alle nivåer; linotrykk, potet-trykk, papptrykk, skumplasttrykk, frottage, tresnitt, høytrykk, dyptrykk, sjablongtrykk og alt lærerne selv kunne komme med av erfaringer og teknikker. Det ble trykket på papir, tre, lær, tekstil og plast.
Det spesielle med å innby til et stevne med fokus på kun én teknikk, var at alle stevnets verksteder kunne være like nyttige for kunst- og håndverkslærere som for klasselærere og faglærere. Tanken var at lærerne gjennom en rekke ulike trykkteknikker ville kunne utvide sitt repertoar når det gjelder kunstneriske bearbeidelsesmåter, og i tillegg lettere kunne jobbe praktisk og tverrfaglig, og det på alle klassetrinn.
De ulike teknikkene ble satt opp som stasjoner der alle deltakerne fikk anledning til å prøve alt i løpet av de to dagene stevne varte. Vi kalte årets stevne: FULLT TRØKK!
Dialog skolene imellom
Det var lagt opp til at stevnet skulle passe for alle, og hele 60 lærere deltok. Dette betyr at lærerne i steinerskolen stadig holder på med å utvikle seg og i felleskap; at det legges vekt på nettverksbygging og fremtidig erfaringsutveksling mellom lærere på ulike trinn og ulike fag når det gjelder nettopp et av steinerskolens kjerneanliggender:
Kunst, kunstnerisk undervisning – kunstuttrykk som musikk, dans, teater, diktning og bildende kunst, utvikling av manuelle ferdigheter, er sentrale anliggender i alt steinerpedagogisk arbeid, gjennom hele skoleløpet. Kunst og håndverk former identitet, tilhørighet, kultur og praktisk liv. Det skapes vakre og nyttige produkter, men først og fremst erfaringer og erkjennelser. Faget byr elevene på en levende ikke-teoretisk måte å se verden på. Fagene blir formidlet elevene i store helhetlige fortellinger, der kunstneriske bearbeiding er en naturlig del.
Håndens dialog med linje og farge
I steinerskolenes læreplan i kunst og håndverk gjelder det som lærer, med hånden å komme i nær dialog med det tegneriske (linjen) og med eksperimenteringer med fargen. Nå var det fokus på hvilke utfordringer de ulike trykkteknikkene kunne by på med sine spesielle «regler» for linjeføringer og hvordan de innbyr til sine spesielle behandlinger av trykkfarger. Tenk på forskjellen i å skjære i en myk potet og å skjære i hard linoleum. Og ikke minst: hva skal det trykkes på; papir, lær, stoff – og til hvilket bruk; bilder, silkeboken, kostymer, kulisser osv. Slik kunne det inspirere til kunstuttrykk i ulike sammenhenger.
Dialog fagene imellom
Én av ideene steinerpedagogikken er bygget på er betydningen av at det handlingsmessige, det emosjonelle og det tankemessige står i en fruktbar sammenheng, sagt med andre ord; håndens, hjertets og hodets læring. Dette gjenspeiles i læreplanen hvor både begreper fra de ulike fagene og arbeidsmåter ses i et nettverk av relasjoner.
Tenk f eks på 4. trinn. Da kommer den første detaljerte historieundervisningen. Det som på 2. og 3. trinn var preget av billedrike fortellinger gjennom eventyr, legender og myter, handler nå om de førindustrielle yrkene – yrker som mennesket har utøvet i uminnelige tider; bonden, fiskeren, gjeteren og bergmannen, for å nevne noen, i tillegg til jegerkulturen, reindriften osv. I størst mulig grad skal elevene få oppleve disse i praksis. Plante/høste, sprenge fjell, fiske, smi, spinne/veve – alt hva skolene og lærerne kan by på, slik at elevene selv gjennom hånden og kroppen kan få en helt konkret opplevelse av denne type nærhet til samspillet mellom menneskene og naturmaktene i den helt konkrete virkeligheten.
Og vi kan ta et eksempel fra et senere klassetrinn. Slik 4. klassingen var rede for det nære og håndgripelige gjennom de førindustrielle yrkene er 8. klassingen moden for den gryende moderniteten. Klassen dukker inn i renessansen. Det som før ble grepet gjennom erfaringer skal nå begripes gjennom eksperimenter og forståelse.
Et mål er at de skal kunne kjenne seg selv som del av verden og kunne gjenkjenne verden i seg. Det kan gi en opplevelse av å være hjemme i tilværelsen – og et håp om at elevene kan finne tilværelsen interessant og meningsfull og dermed verd å utforske og være virksom i.
Derfor beveger pensum seg i ytterlighetene i 8. klasse. Ut i himmelrommet i faget Astronomi, utforskende inn i materiens fysiske grenser i Fysikk, begripe O- og CO2- balansen i Kjemi, få kunnskap om ernæring, skolekjøkken, hagebruk med kompost i Biologi og Gymnastikk, «gjøre» de første oppdagelsene av hele kloden i Geografi og Historie, stille de «første» spørsmål til religiøse og vitenskapelige sannheter i Religion. I tegningen dette året arbeider elevene med ett- og topunkts perspektiv. Først i denne alderen er elevene også rustet til å ta dette nye blikket, bokstavelig talt i linje-perspektivet.
Selv om skolen deler undervisningen i fag er det hele veien viktig å ha for øyet at der ute i verden, i naturen og historien, danner alle fag en enhet, og at alt kan sees i et etisk, estetisk så vel som i et vitenskapelig perspektiv.
Å sette spor
I løpet av stevnet holdt kunstner og lærer ved Steinerhøyskolen, Odd Lindbråten, et foredrag med tittelen «Grafisk mangfold; trykke-teknikker og grafiske trykk i tusen år» med det overordna temaet; at trykk handler om å sette spor. Lindbråten viste en rekke eksempler på grafiske arbeider av forskjellige kunstnere, men også ande måter å sette spor, slik minnesmerket etter 9/11 er et eksempel på; et avtrykk av de to tvillingtårnene i bakken omgitt av bronsebrystninger som viser ofrenes navn.
På samme måte ønsker skolen å gi elevene muligheten til å sette spor, til å skape sitt uttrykk. Trykketeknikker er en av mange arbeidsmåter klassene kan arbeide med, med store variasjoner etter alderstrinn og tema. Det var spennende å se hvordan deltakerne satte spor og utviklet teknikkene i arbeidet i verkstedene.
Stevnet ble avsluttet med en utstilling og deltagerne delte sine erfaringer. På bildene her kan dere se noen av teknikkene det ble arbeidet med.
Kunst- og håndverkstevnet arrangeres av en dugnadsgjeng bestående av kunst- og håndverkslærere fra flere skoler. Hvert år velges et tema og det inviteres til verksteder for å spre kunnskap og dele teknikker og erfaring. Stevnet er også åpent for andre interesserte. Målet er å holde tradisjonene ved steinerskolen ved like og bidra til en bred og levende kunst- og håndverkskultur i skolene.
Alle foto: Beathe Schieldrop
