Glimt fra videregående på Ljabruskolen

Elevene i klassen har ulik bakgrunn og skolegang, svært forskjellige forutsetninger, og er samlet i en gruppe fra 18 til 21 år. Land, språk, kultur, livssyn, biografi, sosial omgivelse og personlige egenskaper danner et brokete utgangspunkt for undervisningen. Det krever av lærerne at de står som et sammensveiset team rundt gruppen. For å lede i riktig retning og få alle med på et samlet opplegg, kreves først og fremst evnen til «å lytte seg inn» i de andre.

Evnen til å formulere egne tanker og følelser, uttrykke sine personlige intensjoner, varierer sterkt mellom elevene. Ord- og begrepsforståelse treffer ikke alltid det som rører seg innerst inne i dem. I tillegg kan det oppleves som om elevenes sosiale emosjonelle liv utspiller seg uten filter, på godt og vondt. Hjertevarme, omsorg, toleranse og tålmodighet er imponerende sterkt og ekte hos dem, og i så henseende kunne de fleste lære uendelig mye av våre elever. På den annen side kan sinne, skuffelse og frustrasjon være like spontane og heftige. Det krever av den voksne at han må være tett på elevene, se tilbake på situasjonene og i tilbakeblikket prøve å få elevene til å trekke lærdom fra ting som skjer ustanselig. Denne oppdragelsen krever kontinuitet og langsiktige mål. Pedagogisk arbeid med den enkeltes utvikling og med klassen som bærende nettverk, blir sånn sett hovedintensjonen for lærerteamet. Jeg skal nå illu­­­­­strere med noen eksempler på hvordan elevenes hverdag på videregående trinn tar sikte på å forberede dem for livet videre.

Som på alle andre steinerskoler gjør klassen mye felles, f eks morgenstrekken, resitasjon, sang og kor. Utover det har de noe som kalles «bursdags­ring», der klassen sitter i ring rundt bursdagsbarnet og hver elev sier gode, varme, støttende, positive ord til vedkommende. Under slike gratulasjonsrunder kjenner vi alle på de gode trådene som lever i klassens sosiale nettverk.

En dag i uken har klassen en mat- og helse- dag. Elevene er med på å foreslå menyen og handle inn, gruppen deles i små verksteder for å vaske, skrelle, kverne, raspe, skjære, veie, måle, blande, steke, bake, dekke på og pynte bordet. Sammen nyter vi et måltid hvor hver elev har bidratt etter beste evne. Det igjen styrker troen på den enkeltes og fellesskapets kraft. Sammen er vi dynamitt, som et godt fotballag.

Skolehverdagen ellers likner stort sett på malen som steinerskoler følger med et nytt fagområde for hver måned, det være seg historie, kunst, geografi eller naturfag/orienteringsfag. Norsk, matte, språk, eurytmi, håndverk og håndarbeid gis som fagtimer midt på dagen. Det siste året får elevene velge et fordypningstema som de etter et helt skoleår skal legge frem for skolen og foreldrene i den formen de selv ønsker. Det kalles Årsoppgaven og representerer en høytidelig indi­viduell avslutning for den enkeltes skolegang.

Stolte og glade bollebakere i en av ettermiddagsgruppene.

På ettermiddagene kan elevene selv velge en aktivitet i kunst eller håndverk for minst et semester av gangen. Det kan være sirkus, teater, kunstfag som tegning og maling, diverse håndverk eller verkstedsaktiviteter enten med tre, metall, ull, makramearbeid, presse papirark og lage bøker, jobbe i skogen eller i hagen, utføre små vaktmesteroppgaver. På slutten av hvert semester samles alle i salen, forteller og viser for hverandre hva de har produsert, enten som forestilling eller som utstilling. Det gir en sterk og varm følelse av hvordan den enkelte bidrar til helheten ved skolen. Hver og en føler seg som et nyttig ledd i en hel organisme etter slike presentasjoner. Det konkrete praktiske arbeidet er særlig med på å forberede elevene på et liv etter skolegangen. Å ha en plan, kunne velge adekvat, skaffe det som trengs, utføre oppgavene, rydde etter seg, dele, å avslutte og å vudere arbeidet, er stikkord for senere å kunne mestre sitt eget liv, hver etter beste egne evner.

Årstidsfestene er noe av det beste i skoleåret. De gir en selvfølgelig kulturell struktur. Ingen dager er like, og vi næres alle av innholdet på ulike nivåer. Månedene er bare tall, mens årstidsfest­ene er stemninger. Høsttakkefesten og Mikaeli, lanternefesten og Sankt Martin, adventsspiralen, Sankt Niklas og Ruprecht, Luciadagen, Julespillet, de Hellige 3 Konger, kong Vinter og skidagen, karneval, Påskespillet … for å nevne noe av det som jevnlig sveiser oss sammen med åndelig-kulturell næring.

På noen av festene, ikke minst påskemarkedet, deltar foreldrene også meget aktivt. Hver gang foreldrene kommer og opplever hva elever og lærere får til sammen, representerer det en oppmuntrende bekreftelse for deres barn og for det gode samholdet mellom de voksne rundt dem. Det forsterker de usynlige båndene mellom generasjonene. Det skaper tilhørighet.

Vi er overbeviste om at disse gjentatte opplevelsene året igjennom er med på å bygge en fellesskapsfølelse av uvurderlig verdi i elevenes (og voksnes) indre liv.

Det finnes ildsjeler blant lærerne som inviterer elever, lærere og foreldre til en helaften med kinoglede, med dertil hørende middag og hjemmelaget popcorn og brus. Disse kveldene gir næring til både kropp, sjel og ånd, full pakke!

Hver fredag har vi en sosial time hvor vi tar tempen på oss selv og «rikets tilstand» i klassen. Hva lever i den enkelte av spørsmål, problemer, frustrasjoner eller bekymringer? Vi tenker sam­men på hvordan uken har vært og på hva fremtiden vil kreve av oss. Kanskje vi sammen tør å si, i kor med Nelson Mandela: «Jeg taper aldri, enten vinner jeg eller så lærer jeg».

I den gode kommunikasjonen, hvor hver og en lytter etter hva som lever mellom ordene hos den andre, kan gode intensjoner og beslutninger for livet videre tas, både for den enkelte og for helheten. Slik kan hver elev forhåpentligvis forlate Ljabruskolen etter videregående og bli et selvstendig menneske som mestrer sin hverdag, og et gagns menneske i samfunnet ellers.

Ljabruskolen

er en steinerskole for elever med spesielle behov med grunnskole og videregående trinn. Skolen har i dag 34 elever med en aldersspredning fra 7–20 år. Skolen ligger i Oslo.

Her pusser vi spiler til trebenker.

Foto: Ljabruskolen.

Joseph Wagenheim

Lærer på videregående trinn ved Ljabruskolen, en steinerskole for elever med spesielle behov.