Håndens intelligens

Hvis mennesket var skapt uten hender, ville historien sett helt annerledes ut. Ja, det ville ikke ha vært noen historie. Fortiden ville bare forsvunnet. Vi ville ikke hatt noen felles historie om menneskets utvikling og kultur. Det er håndens fortjeneste at vi har dette; hånden som er til stede i hvert øyeblikk i livet.

Hånden er et redskap for å gripe, ta, dytte, trekke, klype, presse, peke, fomle, kryste, knuse, gni, klø, stryke, kjærtegne, kaste, tromme, løfte… Det er flere verb for håndens bevegelser enn for noen annen bevegelse. Tenk bare på hvor mange håndbevegelser du bruker for å komme deg ut av sengen om morgenen, gå på badet og lage frokost. Hånden er hjernens flittigste tjener. Den har tallrike ferdigheter; den taler, handler og vet. Den er Universets Mester. Hånden har et spesielt forhold til hjernen; man griper og begriper. Aristoteles beskrev den som et «redskap med mange redskaper».

Vakre hender

Håndens utvikling starter tidlig i fosterstadiet. Allerede når moren mister sin menstruasjon (ved 27 dager,) kan man se de første tegnene til armer og hender. På et så tidlig stadium er fosteret bare 2,3 mm langt. Etter 32 dager kan man se fingrene. I de neste ti dagene vokser fosteret fra 13 mm til 30 mm, forlemmene utvikler seg raskt, og de sammenvokste fingrene skiller lag. To uker senere er neglene på plass. Dette er en usedvanlig rask utvikling av et organ som skal brukes i mange sammenhenger for å forme verden i de neste 70 – 80 årene.

Den store mengden av nerver i fingertuppene gjør hånden til den mest sensitive delen av menneskets anatomi. Fingertuppen gir oss vår individuelle identitet ved fingeravtrykket. På finger­tuppen gror neglene hele tiden, døde celler former først den lille halvmånen som vokser ut for å bli klippet vekk. Manikyr og maling av fingerneglene forskjønner og viser oss det menneskelige i fingrene til forskjell fra krumme og ustelte klør slik man ser hos dyrene.

Alle hender er vakre, noen med lange, slanke fingre, andre med merker etter hardt arbeid. De kan fortelle oss hva mennesker gjør eller ikke gjør. En kirurgs delikate hender kan uttrykke mot, medfølelse og håndlag. Immanuel Kants utsagn om at hånden er sjelens vindu, virker å være sann.

Det er mange grunner til at hånden er spesiell. Hendene er fleksible og bevegelige. Men svært viktig er det at mennesket går på to ben og med oppreist holdning som frigjør hendene til å utføre et stort antall oppgaver.

Fem medlemmer på laget

Den første er tommelen. Den er veldig annerledes enn de andre fingrene. Den er i besittelse av en spesiell bevegelighet og bør ikke undervurderes. Den kan bevege seg i flere retninger, og det gjør den i stand til å kommunisere med alle de andre. Den er essensiell både når det gjelder makt og presisjon. Det er muskelbunten som danner basen til tommelen som gjør at den kan rotere i alle retninger.

Pekefingeren er som navnet tilsier. Den peker, beveger seg lett og er den reneste pekestokk. Den trykker på knapper, og små barn bruker den for å følge linjen når de lærer å lese. Den midterste fingeren, Langemann, har lite selvstendighet til tross for at den er den største og sterkeste. Når den står alene, blir det regnet som en grovhet. Den er først og fremst et medlem av gjengen. Ringfingeren er symbolet på trofasthet og sosial status. Lillefingeren er noe helt for seg selv. Den er svak, og dens bevegelser er uutviklet og begrenset. Den lystrer knapt. Men når vi holder hanken på en tekopp mellom tommelen og pekefingeren, stikker lillefingeren ut fra de andre og tiltrekker seg oppmerksomhet.

Forholdet mellom tommelen og pekefingeren er spesielt. Disse to oppnår mye uten hjelp fra de andre fingrene. Som William Blake en gang sa: «Her er et sant vennskap – det har formet verden.» Tommelen gir stabilitet og pekefingeren presisjon. Her ligger hemmeligheten for vårt forhold til verden gjennom håndverk og en personlig håndskrift.

Vi kan ikke annet enn å beundre en pianists fingre der de glir over tangentene. I gjennomsnitt trykker en pianist på 20 tangenter i sekundet. Eller tenk på fjellklatrerens fingre, som holder tak i førti sekunder før han skifter grep. Styrken som trengs for å presse ned en tangent er 85 gram mens kraften som trengs for å holde seg fast i en klippevegg er 36 kg per Cm2.

Kommunikasjon

Hånden er også uttrykksfull og gjør oss i stand til å gestikulere slik at vi kan uttrykke tanker og følelser. Det fins et utall håndbevegelser. At man slår i lufta med hele armen, kan man ofte se på fotballbanen. Det er mange måter å vinke på, noen av dem er umiskjennelige slik som «fort deg», «kom nærmere» eller «det er greit». En hånd kan hilse og vinke farvel. Når vi klapper hendene sammen, uttrykker det en følelse. Klapping er en form for kollektiv vurdering. En applaus kan være lunken eller dundrende. Langsom klapping uttrykker misnøye. Jo mer opprømte vi er, dess raskere klapper vi. Langsom klapping har gjerne en rytme på 0,5 i sekundet, det samme som et døende hjerte, mens 4 klapp per sekund uttrykker stor entusiasme.

Hånd i hånd

Når et lite barn holder en av foreldrene i hånden, er det trygghet, trøst og ledelse. En liten hånd hviler i en stor. For en ungdom blir den voksne hånden noe flaut. Den blir et tegn på avhengighet i en tid der man vil bli uavhengig. Men når man får sin første kjæreste, holder man gjerne hender. Dette er ikke lenger et tegn på trygghet alene, men på å høre sammen. Når man er blitt gammel og skrøpelig, er det å holde i hånden et tegn på støtte og trøst til en som er svak.

Et håndtrykk er en form for høflighet og anerkjennelse av den andre. I den voksne verden tjener det som en hilsen når man møtes eller går fra hverandre, eller som et tegn på broderskap eller tillit i næringslivet. I skolen er håndtrykket en viktig måte å etablere et sunt elev – lærer-forhold. Det er tegn på et høflig, respektfullt og tillitsfullt møte. Et håndtrykk kan også vise respekt og gjenforening. Et håndtrykk kan være vennlig, gratulerende, tillitsfullt eller tilgivende!

Håndens potensiale

Oppfatningsevnen er et økende problem i skolen, eller mangel på den, rettere sagt. I følge Judith Lazslo ved Institute of Child Health ved University of London gjelder dette omtrent 10 % av alle 8–12-åringer, 80 % av disse er gutter. Dette er, etter min mening, utvilsomt et resultat av nedprioritering av håndverk og fremfor alt håndskrift i skolen. Håndskriften ikke bare former tanker, men er også et uttrykk for vår identitet. Håndens intelligens er så mye mer enn å trykke på tastene på en datamaskin eller smarttelefon. Dens visdom må aldri undervurderes.

David Brierly

Har jobbet med pedagogikk i over 40 år, som lærer, foreleser, forsker og forfatter. Han er første­lektor ved Steinerhøy­skolen og er en ettertraktet foredragsholder internasjonalt.