Kurt Vonnegut: Den gode jord, vi kunne ha redda den, men vi var så forbanna late.
Det skjer store forandringer innen bærekraftig jordbruk. Akkurat nå utvikles nye metoder som kan bidra til å redde menneskeheten fra utarmet jord, næringsfattig mat og kanskje også dempe klimaendringene. Og nøkkelen til det hele er levende matjord! «Vi kan bygge opp igjen jordkvaliteten ganske fort om de riktige forutsetninger er til stede!» sier Linda Jolly entusiastisk «men flere må få vite om de nye metodene.» Linda er selverklært jord- og kompostnerd og hun bringer gode nyheter og lysegrønt håp!
Jeg kaller Linda en jordekspert, men hun sier at det først og fremst er pedagogikk hun bedriver. Hun underviser lærerstudenter blant annet på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og er rådgiver og foredragsholder i en rekke prosjekter i hele landet.
Linda er en sentral person innen skolehagemiljøet i Norge og har vært med på å bygge opp skolehagen ved Steinerskolen i Bergen, og mange andre hager rundt om i landet. Hvert år underviser hun studentene på Steinerhøyskolen i skolehagedrift, så de kan ta med kunnskapen ut til barna og fremtiden. «Ved å knytte arbeid med jorden til skolen, gir man elevene mulighet til å oppleve og erfare livsprosesser og mestring. Kunnskap om jorden er nært knyttet til spørsmål om ernæring, om bærekraft og om miljø, og er av stor betydning for elevenes livskompetanse. Arbeid for en levende jord er av største betydning for mennesket – på alle måter! Og om barna og ungdommen opplever dette, og får øye på de store sammenhengene – så vil fremtiden kunne se annerledes og grønnere ut.»
Hjemme på gården har Linda flere hyllemeter med bøker om jord, og på bordet mellom oss ligger ferske rapporter om jordfruktbarhet, samlet inn fra hele verden. «Jeg forsøker å følge godt med, og nå skjer det nærmest en revolusjon innen jordbruk!» forteller Linda. Vi kommer til det, men først litt historie.
Å grave sin egen grav
«Vi er som en gjeng bortskjemte unger. Våre forfedre har stelt og tatt vare på, pleiet og arbeidet med jorden i mange tusen år. Og vi har arvet den, men bare tært og tært på arven.» Linda rister på hodet; «spesielt etter 2. verdenskrig har det vært en kraftig vekst i bruk av industrielt produsert mineralgjødsel (NPK). Og vannløselig kunstgjødsel brukt på en jord rik med mikroorganismer ga en imponerende vekst! Kornet skjøt i været! Det var lett å glemme at levende jord var utgangspunktet og vanskelig å iaktta at jordlivet etterhvert ble redusert.
Norge har vært frempå med moderne metoder: mineralgjødsel, plantevernmidler og større maskiner. Det er sterke stemmer og mye penger i omløp. Men vinden er i ferd med å snu, for jordbruksarealene, også i de nordiske landene, viser tydelige tegn til tretthet, forteller Linda.
Matjord eller mold, som er jord med høy humusandel, er den jorden bonden trenger mest. Det er denne delen av jorden som gjør matproduksjon mulig. Og den blir det stadig mindre av. Linda forteller meg at det er omkring 3 % av jordarealene som er dyrkbar jord i Norge, i motsetning til 58 % i Danmark. Likevel bygger vi ned store matjordarealer i Norge hvert år. Jordens sammensetning er også blitt endret. Det som var fruktbar jord for bare 100 år siden, har ikke lengre et rikt mangfold av organismer som er avgjørende for sunn jord. Man kan se forfallet tydelig mange steder, forteller Linda. Når bonden har høstet kornet, pløyer han marken og vender de siste rester inn i jordet. I vanlige fall ville mikroorganismene omdannet dette til jord, men nå kan halmrestene bli liggende urørt i marken. «Dette er et av mange tegn på at vi har drevet en utarming og nedbryting av vårt eget næringsgrunnlag» sier Linda og viser meg forskningsrapporter blant annet fra jordforskeren Hugh Riley fra NIBIO. Forskningen viser en jevn nedgang av moldinnhold i norsk jord i måleperioden 1952–2001. (Riley og Bakkegård 2006.)
Rovdrift
«Når man snakker om effektivitet i jordbruket, tenker man ikke på hvordan jorden har det eller får det. Man regner ikke med all energi som brukes på å fremstille kunstgjødsel og plantevernmidler, på transport av den og på konsekvensene for miljøet av de vannløselige næringsstoffene som blir skylt ut i grunnvann, bekker og sjø. Det dreier seg først og fremst om store avlinger og minst mulig arbeidskraft på gården» sier Linda og forteller at mange steder har dyrene forsvunnet, til fordel for mer dyrkbar mark, og med dem forsvinner også en av de beste måtene å tilføre jorden næring og liv: dyreklover fremfor landbruksmaskinenes tunge hjul, beiting fremfor importert kraftfôr, og møkk fremfor lettløselige mineraler. «Avlingene slutter å øke når pleien av jordlivet blir forsømt. Det såkalt effektive jordbruket har vist sitt sanne ansikt. Det gir økt produksjon i starten, men omleggingen til store spesialiserte gårder har også krevd økte investeringer: ny teknologi, kostbare maskiner og stadig større behov for innkjøpte jordtilsetninger og fôr som presser bøndenes økonomi. En dansk kursholder i Landbrukets Hus fortalte nylig at 9 av 10 danske bønder er konkurs, de holdes bare oppe av bankene. Vi er så naive – vi tenker: vi har ren luft, rent vann, det beste dyrehold og jordbruk i dette landet… Vi ser ikke hva som skjer!»
Nye vinder
Heldigvis er det spennende ting på gang. «For en tid siden deltok jeg på et kurs om jordfruktbarhet – arrangert i samarbeid mellom Vital Analyse, Norsk Landbruksrådgivning, Norges Bondelag og Økologiske Foregangsfylker. Så mange var interessert i temaet at det måtte settes opp nye kurs. Og der stod to biodynamiske bønder og var foredragsholdere innenfor fremtidens jordbruk – jeg skal si tidene har forandret seg! De biodynamiske og økologiske bøndene bygger på den opprinnelige jordbrukskulturen og er de som har vært mest opptatt av jordens eget liv– av mikroorganismene, organisk gjødsling, vekselsjordbruk – av kjærlighet til jorden. De har bevart og videreutviklet den gamle jordbrukskulturen» sier Linda, og jeg tenker at økologisk drift må være løsningen. Men Linda forteller meg at det ikke er så enkelt: «selv bønder som legger om til økologisk eller biodynamisk bruk etter alle kunstens regler, har problemer med å øke livet i jorden. Nye metoder må til.» Og nye metoder utprøves. Mange bønder har gjeninnført dyr på gården. Et annet eksempel er «No-Till Farming» særlig i USA, en «ikke pløy-bevegelse» der man begrenser pløying av marken for at det fruktbare humuslaget ikke skal ligge åpent med fare for utvasking av næringsstoffene. Men det kanskje viktigste er å gå til jorden selv:
«Humus er en komplekst sammensatt substans av mineralske og organiske stoffer. Det holder ikke å fylle på med nitrogen, fosfor og kalium for å styrke humusdannelsen, det må være i en bestemt balanse. En god jordanalyse viser deg hva jorden din mangler, og så må du finne de beste metodene for å gjenskape balansen,» forklarer Linda.
«De jordprøvene vi bruker i Norge i dag, viser bare innhold av hovedelementene, men det finnes andre, bedre prøver! Vital Analyse tilbyr en mikrobiologisk analyse av jorden. Albrechts analyse viser balansen mellom de ulike stoffene og hvordan den bør være, enkelt sagt. For balansen har alt å si» sier Linda. «Vi må snu hodet helt rundt i forhold til kompostering – de som forsker på dette vet så mye nytt! Jeg har ikke prøvd alt selv ennå – så jeg kan bare videreformidle nyhetene, men de nye metodene tar bedre vare på næringsstoffene og slipper ut mindre karbon til luften!» sier Linda og sender meg på samlingen «Mennesket og molda» på NMBU, for at jeg skal få treffe en av disse som utforsker nye metoder i stor skala: den danske agronomen Martin Beck.
Revolusjonerende innsikt!
Martin Beck er i full gang med å utprøve nye metoder for kompostering, såing, pløyefritt jordbruk, karbonbinding og vekselbruk. Han benytter elementer fra økologisk, biodynamisk og konvensjonelt jordbruk. «Jorden klarer ikke regenerere seg selv lenger, en menneskelig innsats må til» sier Martin og forteller at «den ideelle jord inneholder: 25 % luft, 25% vann, 45 % mineralske stoffer og 5 % humus; og det er særlig innholdet av humus som må stimuleres.» Martin forklarer de viktigste faktorer for økt humusinnhold i prioritert rekkefølge:
1. Kuen – den er ingen klimaversting som den er blitt beskyldt for – den er avgjørende! …og på førsteplass på listen. Både møkk og gulle (ku-urin) er vesentlige faktorer for jordens fruktbarhet, men også gressing er viktig for åkrenes iboende liv.
2. Flatekompostering er en helt ny og revolusjonerende metode. Her såes det på jordene etter slått, og det grønne dekket ligger vinteren igjennom og tilfører marken verdifulle stoffer og sukker som forer bakteriefloraen i jorden. Når våren kommer, skrelles eller freses den grønne massen. Det tilsettes melkesyrebakterier som kickstarter en komposteringsprosess rett på jordet. Og etter noen uker har dette grønne dekket blitt forvandlet til den beste kompost – det kalles grønngjødsel.
3. Kompostering av organisk stoff og kumøkk. Man har lenge tenkt at dette var nummer 1, men de andre metodene har vist seg å være langt mer effektive. Likevel skal man ikke slutte med kompost slik vi kjenner den, men det er bare ett av flere tiltak.
4. Å ha et «holistisk jordbruk» – med vekselbruk, husdyrhold, beite og enger. Et helhetlig landbruk slik man drev i gamle dager. Når marken er sådd og plantene spirer, kan man stimulere fotosyntesen og styrke plantens immunforsvar gjennom å tilføre små mengder av organiske preparater – bare etter noen dager kan man se forskjell på plantene og bladene.
«Våre praktiske forsøk på gården viser vesentlig økt innhold av næringsstoffer i plantene og mye bedre liv i både jord og planter – de har fått livskrefter, som antroposofene kaller det. Det er næringsmidler som ikke bare har kropp, men sjel og ånd. Og dette er mye bedre føde for både dyr og mennesker»
Jordet sprayes med melkesyrebakterier og de øverste centimeter av jorden skrelles og rulles i en slags pølser.
Tverrsnitt av skrelt jord: i hulrommene som oppstår går melkesyrebakteriene i gang med kompostering av plantedekket. Etter noen uker er herlig kompost jevnt fordelt utover og i jordet, og det er klart for såing.
Hvorfor skal vi bry oss?
«Når jorden er sunn, gir den sunn mat til dyr og mennesker. Utarmet jord derimot, gir mindre og mer næringsfattig mat. Løsningen for matforsyningen er ikke storskala landbruk basert på monokulturer, kunstgjødsel og GMO-teknologi» sier Linda. «Frisk og sunn jord er vesentlig for plantene, for dyrene og for mennesket og kan gi langsiktige og stabile avlinger.» Linda forteller at også Albrecht mente at det var en tett sammenheng mellom jordens sunnhet og matens næringsinnhold, og mellom maten vi spiser og den økende forekomsten av ulike sykdommer. Allerede på 50-tallet kritiserte han de store firmaene for kun å tenke på økonomisk gevinst og ikke på sunn jord, mat og god folkehelse (John Ikerd.) Linda mener det er interessant å se på vår tids store helseproblemer i sammenheng med utarmet jord: «Overvekt for eksempel, er et eksplosivt problem i verden, særlig blant barn. Vi har prøvd dietter og mer trening. Men det er en annen faktor som vi ikke har gitt mye oppmerksomhet: Kan det være at ensidig drevet jord ikke gir plantene et balansert og godt innhold av de stoffene som mennesker og dyr trenger? Det er gjort undersøkelser av innholdet i grønnsaker og frukt i forhold til magnesium, kobber og andre sporemineraler – og sammenliknet med tidligere undersøkelser ser man at innholdet er endret. Hvor stor forskjell vet vi ikke nøyaktig, men vi kan være 100 % sikre på at det er store endringer! Det er derfor på høy tid å begynne å tenke på jorden – og vi kan være med å endre den, om kunnskapen spres og flere bønder går i gang med å prøve ut nye jordforbedringsmetoder» sier Linda.
… Og så må vi ikke glemme at en god jord har enormt mye å si for klimaet. CO2 kan lagres i store mengder i frisk og levende jord. Men når det organiske i jorden forsvinner, frigjøres også CO2 til luften. Linda sender meg en EU-rapport; «Soil, the hidden part of the climate cycle» (2011,) der det fremkommer at det lagres svimlende 75 billioner tonn karbon i topplaget av europeisk jord alene, og at dersom dette minsker med bare 0,1 % tilsvarer dette utslipp fra 100 millioner biler som kjører i ett år. «Den europeiske jorden, og særlig torv, myr, skoger og enger fungerer som karbonlager. Samtidig frigjør arealer benyttet til jordbruk, karbon i forbindelse med mineralsk gjødsling og pløying. Endringer i våre jordressurser, og særlig tapping av myrlandskap og avskoging, bør stoppes og reverseres, og jordbruk som ikke er drevet bærekraftig, bør omlegges for å redusere ytterligere utarming av jorden – som igjen frigjør karbon fra lagrene. Om vi klarer å gjøre disse endringene – i samarbeid med en bærekraftig jordbrukspolitikk – vil jord som karbonlager ha en signifikant positiv rolle i forhold til klimaendringene vi står overfor» leser jeg i rapporten. Og bønder som Martin Beck, Linda Jolly og mange flere – er vår tids store helter – som arbeider for at de som skal komme etter oss, kan arve en sunn og fruktbar matjord!
Hvis du vil vite mer, anbefaler Linda å søke opp:
«Soil: a hidden resource» fra FOA «Soil Stories – the whole Story», eller «Humus – the essential ingredient: Graeme Sait at TEDxNoosa.»
KILDER:
Riley og Bakkegård 2006
No-Till movement www.no-tillfarmer.com
William A. Albrecht, Soils and Men, Yearbook of Agriculture (U.S. Dept. of Agriculture, 1938)
Healthy Soils, Healthy People: The Legacy of William Albrecht, John Ikerd, 2015
Almende.dk
«SOIL: the hidden part of the climate cycle». Luxembourg: Publications Office of the European Union, 2011
