Kalligrafi

Gi alle elevene en sjanse til å utvikle en håndskrift de føler seg komfortable med. En håndskrift som fungerer i det daglige og som er leselig. En skrift som kan utvikle seg i takt med at man vokser opp og forandrer seg. Aksepter at ikke alle skriver like pent, men ikke slutt å øve skrift, og ikke ta motet fra noen. Si aldri til noen at de skriver stygt! Hva som er vakkert, kan være ganske så subjektivt.

Kalligrafi som kunstfag

Kalligrafi er et av våre vakreste kunst- og håndverksfag. Det er et dobbelt privilegium i den forstand at man både får arbeide med ordet og budskapet som ligger i det, og man får arbeide med streken, linjen og rytmen som skriveverktøyet danner på underlaget.

Kalligrafi er både en kunst og et håndverk. Grensen er vag. Det finnes ikke noe klart skille for når det kalligrafiske slutter å være et håndverk og når det begynner å bli en kunstform. Det kalligrafiske uttrykket kan være leselig og informativt, formelt og godt innøvd. Men det kan også være fritt, helt uleselig, på grensen til å være abstrakte tegninger og ikke lenger ha noen tilknytning til ord, språk eller formidling av et gitt innhold.

Finn rytmen

Når man arbeider med kalligrafi, åpner det seg en ny dimensjon i opplevelsen av håndskrift, og en ny dimensjon i forhold til streken og merket man etterlater seg. Kalligrafi trenger ikke øves i små formater med liten skrift. Bruk gjerne store pensler på store ark, men også pensler eller kritt i stort format ute på gaten. Å skrive stort fordrer at man bruker hele kroppen. Det skjer også når man skriver i et lite format, men det er ikke like lett å legge merke til. Tenk etter selv; føler du selv at du skriver for hånd med hele kroppen, eller tenker du at det kun er hånden og håndleddet som er i bruk?

For å få til en god skrift er det viktig å finne rytmen. Kalligrafi er som musikk. Finner du ikke rytmen, føles skriften ukomfortabel. Våg å trekke pusten og kjenn at du slapper av og tør å være ett med strekene du etterlater deg. Finn fokus og gå inn i rytmen som skal danne skriften. I stedet for å øve skalaer som en musiker kanskje ville ha gjort, øver kalligrafielever rytmeøvelser med pennen eller penselen. Det går ikke å mase eller stresse. Man kan bare skynde seg langsomt!

Øvelse gjør mester

Å øve kalligrafi er å øve kommunikasjon mellom hode og hånd. Bildet man har inne i hodet av tegnet man vil forme, ligger ikke forhåndsprogrammert i hjernen. Kommunikasjonen må øves inn. Noen ganger ligger hodet foran og hånden henger ikke riktig med. Andre ganger kan det være motsatt. Jo mer man øver, jo sikrere blir man. Den tause kunnskapen som etter hvert fester seg i hånden; hvor hardt man skal presse pennen, hvor raskt man skal utføre penne­strøket, hvor man skal legge trykket og hvor man skal slippe opp, den sniker seg langsomt inn og på plass i kroppen.

La elevene oppdage sammenhengen mellom skriveverktøy og utseende på skriften. Vær åpen for at ikke alle syns samme penn er like god å skrive med. Bytt skriveverktøy, se hvilket merke, hvilken linje verktøyet etterlater seg på arket, gaten, veggen eller hvor det nå er man skriver. Hvordan påvirker streken rytmen? Hvordan påvirker den bokstavformene? Bytt skriftstørrelse. Øv gjerne ganske stort, da er det lettere å gå ned i størrelse senere (og ikke motsatt).

Øv frem din håndskrift

Lær elevene om ulike skriftformer, skrifttyper og historisk utvikling. Vær mindre opptatt av rett og galt, men ha fokus på hva det er som gjør en skrift harmonisk. Rytmen, rekkefølgen på pennestrøkene, koherens mellom bokstavformene. Om du velger å skrive en r som løkkeversjon eller stavskrift eller har en to-etasjes a i stedet for en-etasjes, er ikke det viktige. Lær elevene om valgmulighetene de har, at de kan variere lengden på over- og underlengder, at det er topplinjen i x-høyden som gjør at skriften ser rett ut, og ikke bunnlinjen som de fleste tror. Pedagogisk mener jeg det er fordelaktig om skriftopplæringen tar en vending mot det kalli­grafiske i større grad. Åpne opp for at håndskrift kan være mer enn bare løkkeskrift i et skriftopplæringshefte.

Husk å møte elevene med en åpen innstilling. Ikke alle lærer i samme tempo, og ikke alle fatter en intuitiv interesse for det håndskrevne. Det å arbeide med viljen, gå inn i øvelsen av rytme, de repetitive pennestrøkene. Oppdage at skriften kan være en avslappende og meditativ øvelse. Finn musikken! Håndskrift vil alltid være personlig! Lær elevene å sette pris på det.

Skrift er kultur

Alfabetet vårt ble ikke oppfunnet da pc-en kom! Å ha kjennskap til og kunnskap om sin egen skrifthistorie burde være en obligatorisk del av vår allmenndannelse. Å ha en forståelse for hvordan skriften vår har utviklet seg, og for hvordan ulike skriveverktøy og trender har påvirket skriftens utseende, er en viktig del av å forstå vår egen kultur. Pedagogisk er det også et poeng å vite noe om bakgrunn, opprinnelse og hvorfor bokstavene ser ut som de gjør. Hvor kommer vårt latinske alfabet fra? Hvorfor heter det «det latinske alfabetet»? Hvilke skriveverktøy brukte man på 1300-tallet kontra 1900? Når begynte man å skrive med stålsplitter? Når kom kulepennen? Når blir skrift til kunst? Hva med graffiti, er det også kalligrafi?

Foto: Helene Jenssen

Helene Jenssen

Det er mye diskusjon rundt håndskriftfor tiden, både i media og i skole-Norge. Det siste året har Helene Jenssen uttalt seg om verdien av håndskrift både på TV2s God morgen Norge, P1s Norgesglasset og i Aftenposten, og hun har laget skriftopp­læringshefter for Kunnskaps­forlaget. Hun får stadig henvendelser fra folk som er interessert i kalligrafikurs og opplever en økende interesse for å skrive for hånd.Helene Jenssen er kalligraf og bokbinder, hun er linjeleder for kunstlinjen og lærer i skrift, kalligrafi, skrifthistorie, typografi og grafisk design, Oslo By Steinerskole.