I Düsseldorf finner man kunststudioet Studio for artistic research. Det drives av Stephan Machac, en tidligere steinerskoleelev fra byen. Han presenterer utstillinger innen sjangeren «artistic research» eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Til studioet inviteres kunstnere som anser sin produksjon som kunstnerisk forskning.
Studioet er et uavhengig utstillingssted som ønsker å tilby mer fleksible muligheter for kunstnerisk uttrykk og diskusjon, enn det som foregår i de etablerte institusjonene og museene. På utstillingene blir ulike tilnærminger av den kunstneriske produksjonen undersøkt og sammenlignet i forhold til metode og forskningskarakter. Studioets fokuserer på kunstens språk og eksperimentet i forbindelse med, men uavhengig av, det anvendte og fremvisende mediet.
Tidsskriftet «Texte zur Kunst» viet i juni 2011 en hel utgave til temaet «artistic research». Kunsthistorikeren James Elkins ble spurt: «Hvordan kan et kunstverk legemliggjøre og forestille viten?» Hvorpå han svarte: «Det er et av de største uløste problemene i kunstteorien i det 19. og 20. århundre. For å nevne to av de tallrike mulighetene:
(a) kunst legemliggjør viten, men det må produseres ledsagende tekster for å artikulere denne viten;
(b) kunst forestiller en viten som ikke lar seg oversette til ord og må derfor betraktes som en egen form ved siden av språklig formidlende, logisk viten».
Studio for Artistic Research drøfter slike uløste problemstillinger og stiller følgende spørsmål:
Kan den kunstneriske forskningen anses som en vitenskapelig disiplin? Hvis ja, må den da underordnes den vitenskapelige modell med hypotese, verifisering, falsifisering, eller kan den utvikle sin egen forskningsdialektikk?
Er den kunstneriske forskningen en modell for en kritisk og teoretisk drøftning av kunst, eller er den en akademisk modell for rettferdiggjøring av kunst?
Hvilken effekt har den kunstneriske forskningen utenfor sitt miljø? Hvorvidt kan en forståelse av den kunstneriske produksjonen som forskning reformere den tradisjonelle geni- og mestermodellen i kunsten?
Kunstnerisk refleksjon
Utstillinger, kunstnersamtaler og performancer på studioet gjøres aktuelt og en energetisk dynamikk kan utfolde seg mellom kunstneren, verkene og publikum. Her finnes det en mulighet for å reflektere kunstnerisk over aktuell samfunnsmessig utvikling og reagere på denne.
COURTROOM med Maximiliane Baumgartner og Alex Wissel befattet seg med hvordan Tyskland omgåes nye former for høyrepopulisme og vold fra høyreekstreme, samt de aktuelle forandringene i den samfunnsmessige selvforståelsen i Tyskland. Utstillingen hadde en sterk diskursiv karakter og tok samtidig opp hendelser som hadde foregått kun noen meter fra selve utstillingsstedet. Alle foto: SFAR
MODUS INTER MODES av Ulrich Urban stiller spørsmål omkring samfunnsmessige endringer, sosial identitet og forståelsen av kunstens rolle. Temaet ble drøftet intensivt av kunstnerne og publikum i utstillingen. Urban har laget en installasjon der han arbeider skulpturelt, fotografisk og gjennom lyd. Installasjonen refererer til den standardiserte ISO-containeren som revolusjonerte varetransporten da den kom på midten av 50-tallet. Men i denne utstillingen er containeren også et symbol på migrasjon. Det er et teorem i migrasjonsforskningen at migrasjonsvolumet stiger synkront med den industrielle og transportlogistiske utviklingen. For å organisere migrasjon og markere et stoppested for flyktninger, fremstår ISO containeren stadig mer som en logistisk base for innkvartering.
Gjennom containerens iboende logikk av det mobile, det effektive, det brukerfleksible og det temporære, manifesterer det seg i den et sentralt sted for vår tid. Urban spurte med dette til grunn; hvordan kan vi mer konstruktivt, emansipatorisk og integrerende svare på betingelsene til en stadig mer sammenvevd virkelighet?
Alle foto: SFAR
