Lekens magiske oppdragende virkning

Lek er befriende og fruktbart for mennesket i alle aldre. Har du som voksen glemt dette, er det bare å leke litt, så gjenoppdager du det! Hvor lett er det ikke å være fysisk og sosialt skapende og forskende i ufarlige omgivelser? Der kan vi prøve ut forskjellige sider av oss selv og få «svar» tilbake. Gjennom lek lærer vi også å iaktta måten andre opptrer sosialt, og lager nye strategier. Lek er ikke bare en barnegeskjeft, det er full lovlig å leke som voksen. Og vil man som lærer bygge gode relasjoner til sine elever, er det bare å gi seg inn i leken!

Hva er en god lek? Kort og enkelt vil jeg svare: Noe som gir tilfredsstillelse og glede. Tilfredsstillelse er personlig hos hver og en, mens glede kan oppleves av den enkelte og gruppen, men også gis til andre. Denne tosidigheten er helt sentral i leken i barndommen.

Hvorfor gleder vi oss til å leke og å delta i en god lek? Spør man barn, tror de nesten at dette er et lurespørsmål. Lek er bare noe de vil og må! Der henter de fellesskap, mestring, utfordringer, glede, en og annen skade og en ubevisst og velgjørende opplevelse av absolutt tilstedeværelse. Vi voksne ville kanskje svare: «Lek er inkluderende, utfordrende, utviklende, brobyggende, beundrende, begeistrende og delende …» Barnets enkle svar er kanskje det vi alle kjenner dypest i oss: Det ligger i vår natur. Vi er alle «leken» hele livet!

Four squares sosiale sider

Da jeg ble klasselærer på steinerskolen, ønsket jeg lek som ga glede og fysisk utfoldelse, men som også utviklet og styrket det sosiale. I min barndom i California lekte vi en lek som ga oss stor glede: ballspillet Four square. Noen leker har en enestående allsidighet, og Four square er en av dem. Hva var det med denne leken som var så gøy og givende? Min glede den gangen var den stadig vekslende, fysisk utfordrende, morsomme og overraskende uforutsigbarheten i leken. Men som klasselærer og pedagog så jeg hvilke rike muligheter spillet ga for å nære det psykososiale hos barnet og innad i gruppen. Samspillet i det mellommenneskelige er både oppdragende og dannende, og skjer på barnas egne premisser.

Jeg har spilt dette ballspillet i steinerskolesammenheng i over 25 år og spredt det til mange skoler; som kursleder med voksne i mer enn 15 år på Oslokurset, på klassetrinns-samlinger og felleslærermøter, og med barn og kolleger på min egen og andre steinerskoler. Tilbakemeld­ ingene fra skolene har vært udelt positive.

«Four square» som sosialt laboratorium

Et av spillets sterkeste sider er at det er utviklende og givende for alle aldre, og kan spilles med aldersblandete grupper. Ulike alder har forskjellige behov. De yngste klassene gleder seg over enkel ballbeherskelse, og er som regel «star struck» over at de får lov til å spille med «de store». Lengre opp i klassene trengs det større fart og dyktighet, og stadig mer innviklet sosialt samspill. Spillet kan spilles teknisk og sosialt enkelt eller svært intrikat. Det geniale er at alle barn kan utfolde seg samtidig. Mens spillet pågår, vurderer barna hverandres ferdigheter og tilpasser sitt spill til hver av de andre. Å se en 10. klassing legge til rette for at 2. eller 3. klassinger lykkes er vakkert! Denne «hensynstagende» gir muligheter for stor fysisk utfoldelse og en svært bevegelig sosialitet hos den enkelte samtidig som de «svake» får spille seg bedre. Alle barna øver seg i å vurdere sosial kontekst.

Skal lek og spill ivareta og styrke fellesskapet, må det har klare regler. Four square har et sterkt rettferdighetsprinsipp og en rollefordeling som ansvarliggjør spillerne, men vi voksne må jevnlig oppfriske disse hos barna. Dette kan skje i et kvarter i en time eller hos inspektørene i fri­kvarterene. Spillet er lettlært, og reglene er enkle og få. Krangling er nesten forbudt, fordi dommerne er de aktive spillerne som står nærmest forseelsen, og som ikke er part i saken. Ved stor uenighet settes bare spillet i gang igjen. Hver spiller er selvstendig, og de som samarbeider mot andre, er «ute». Ballen settes i gang på en nøytral måte. Spillet har et spennende teknisk trekk: Den enkelte kan regulerer farten i spillet ved å «dempe» ballen i egen rute og så legge den til rette for eget godt eller dårlig spill. Med samme manøver kan man også verge seg mot aggressivt spill fra andre, og gå til motangrep. Dermed blir aggressivitet et sjansespill som kan ha sin pris!

Four square er en fantastisk arena for å utvikle koordinasjon, balanse og grovmotorikk, noe som i våre mobil- og skjermtider er viktigere enn noen gang. Men den er også et sted å utvikle samarbeid, innlevelsesevne, begeistring og sosial raushet. Her kan barna føle seg sett av andre velmenende medmennesker, noe vi alle trenger. Med den rette vinklingen er mulighetene STORE, og det er bare å gå i gang med spillet for å oppdage og utvikle potensialet!

Jeg vil i det følgende beskrive spillet med tilpasninger jeg har gjort ut fra mine erfaringer gjennom årene.

Regler og tips for «Four square»

Spillet spilles på en kvadratisk bane bestående av 4 ruter, det kan utvides til 6 eller 9 ruter etterhvert, hver på ca. 2 x 2 meter. Rutene kan være malte, streket opp med kritt eller skrapet i grusen. Rutene heter «første, andre, tredje og serve,» der serve er den gjeveste ruten.

Ballen man bruker bør ikke være for hard, for lett eller for tung. En diameter på 25–30 cm er best. I USA har man spesialballer av naturgummi som heter four square eller playground baller. Disse er ideelle! Av norske baller passer kanskje volleyballer best. Basketballer er for harde og forstuer fingre.

Spillet begynner med 4 spillere som har ansvar for hver sin rute. Resten av barna som skal spille lager en kø på utsiden av banen. Spillerne har lov til å bevege seg innenfor og utenfor hele banen for å returnere en ball.

Den som igangsetter spillet, heter «server» og har ansvar for ruten som heter serve. Den begynner ved å slippe ballen i bakken og så stusse den videre på en rolig måte til en av de andre rutene. Det er kun lov å bruke hendene for å få ballen videre, og da kan ballen bare berøres én gang (unntak er når ballen «dempes»). Ballen må aldri holdes eller føres, men skal stusses videre til en av de andre rutene. Ballen får bare sprette én gang i en rute og må berøres med hendene til mottagende spiller (det holder med en fingertupp!) før den spilles videre til valgfri rute.

Når ballen har vært innom en rute, har den personen som har den ruten, ansvar for å få ballen videre. Hvis man sender ballen videre med en annen kroppsdel enn hånden, er man ute. Fører man ballen (holder den mens man beveger den i luften), er man ute. Hvis man rører ved ballen to ganger for å få den videre, er man ute. Sprettes ballen to ganger i en spillers rute, er man ute. En spiller som får ballen i sin rute, må ikke hindres av andre spillere; i så fall er den som hindrer ute. Hvis to eller flere spillere avtaler eller samarbeider om spillet, er de begge ute. Hvis ballen lander på en av banens streker, eller utenfor banen, er den siste som rørte ved ballen, ute.

Dømming foregår ved at de aktive spillerne som står nærmest «forseelsen» og ser hva som skjedde best, dømmer hvem som er ute. Det er ærligheten og ikke vennskap som bestemmer. De som er «part» i saken må akseptere resultatet. Krangling er ikke lov.

Ballen spilles videre mellom rutene inntil en spiller blir slått ut. Når en eller flere spillere blir slått ut, rullerer de gjenværende spillerne videre mot serverens rute og fyller «hullet» til den eller de som har gått ut. Førstemann i køen rykker inn i 1. rute. Pass på at køen står slik at de ikke forhindrer spillet.

En viktig teknikk som høyner spillet heter «å dempe». En spiller stopper ballen/tar den imot før den spretter i sin rute, slipper den ned i egen rute og spiller den så videre. Demping gjør at man kan kontrollere spillet sitt bedre og gir mange muligheter til mer morsomt og spennende spill.

Voksen tilstedeværelse sikrer morsomt og rettferdig spill. Ved å verdsette og berømme vennlighet, uselviskhet og «raust» spill, hjelper vi elevene å skape gode relasjoner i gruppen. Er vi veivisere i god oppførsel på banen, bringer elevene med seg denne holdningen tilbake til klasserommet.

Four square innføres best med korte økter i klassens timer. Da kan lærerne lære opp barna i spillet og reglene.; og viktigst av alt lære dem å dømme rettferdig. Spillet bør gå sakte i starten med mål om at «alle skal spille hverandre gode».

I småklassene får barna (og nye elever) «et ekstra liv» for å forlenge spillet og øke selvtillit. Noen barn lærer rask spillet og vil ha større utfordringer. Da kan man utvide til to parallelle spill som går samtidig. Ett «pent spill» og ett som kalles «rask» eller «utfordrende». Når man øver i timene kan læreren styre spillet og variantene slik at alle elevene får øvet seg og oppnår mestring. I fri­kvarterene velger elevene ofte en variant som heter «server bestemmer,» der den som starter som server dikterer spillet som f.eks. raskt spill, liten/stor smash, pent spill, middels spill osv. Reglene må friskes opp med jevne mellomrom, noe inspektørene kan gjøre ved å følge spillet i frikvarterene, eller lærerne kan gjøre i timene sine.

På Steinerskolen i Fredrikstad er Four square blitt en viktig del av leken i skolegården og både elever og lærere kan reglene og er med.

Prøv du også!

Jeg anbefaler å se filmen: «The Health Benefits of Play» på Mercola.com

Foto: Dane Morris. Foto innledning: Freddy Wike.

Dane Morris

Klasselærer på Steinerskolen i Fredrikstad i 34 år hittil. Utdannet i USA, Sverige og Norge. En brennende steinerskoletilhenger som holder foredrag og kurs om steinerpedagogikk og geografi i inn- og utland.