I begynnelsen var bare hav og mørke. Av mørket kom fire guder. Kane, den største av dem, var guden som kunne skape. Han plukket opp en calabash (flaskegresskar) som fløt i havet og kastet den høyt opp i luften. Den runde enden falt av og ble himmelhvelvingen. To store biter fløy til hver sin side og ble Måne og Sol. Alle frøene spredte seg utover som tusener av blinkende stjerner. De lyste så vakkert. Resten av frukten falt til havet og ble jorden.
Kane sa: Jeg vil skape en konge som kan herske her på jorden. La oss skape det vakkert for ham!
Guden av det endeløse havet, Kaneloa, sa: Jeg vil fylle havene med yrende liv til kongens glede. Født var koralene. Født var sjøstjerner, konkylier og skjell. Født var alle fiskene, blekksprut og sjøanemone. Født var haiene som svømte i havet.
Kane sa: Jeg vil fylle jorden med det levende, de som kan fly og de som kan krype, de langsomme og de raske, dyr til kongens glede! Født var larven, moderen, av den kom barna; fluer og biller. Født var egget, moderen, derav kom barnet fuglen som fløy. Skogens fugler ble født. Havets fugler ble født. Fugler som fløy i flokk. Fugler som skygget for solen.
Havet krøp opp på land, havet krøp tilbake. Havet krøp opp på land og skapte de krypende skilpadder, de tykkhudete gekkoer. De som kravler i leire. De som setter spor etter seg.
Ku, skogens gud sa: Jeg skal la trær gro. Trær som gir ved til Kongen. Tykke vokste stammene. Tett grodde skogen. Med Koa til padleårer, Hau til tauverk, Wiliwili til store flåter. Tre til Kongens kano, rask som en pil. Nøttetrær til fakler for å lyse for Kongens fot.
Lono, guden over plantene, sa: Jeg vil la matplanter vokse frem. Grønne blader sprutet opp av jorden, kokosnøtt, brødfrukt, søtpotet, sukker, taro, banan, pilrot og yam. Mat til Kongen.
Når alt dette stod klart, sa Kane: gå nå og finn det vi trenger for å skape en Konge. Gudene søktei nord og i sør, mot vest og i øst. Fra alle verdenshjørner hentet de rød, rik jord. Denne tok de med til Kane. Han formet jorden til en mann og blåste liv i ham. De kalte ham «Mann av den røde jord». Mann av den røde jord reiste seg og talte. Han danset og sang. Han padlet og fisket. Han jaktet og han lo. Han så at han hadde en skygge som fulgte ham, han kalte skyggen Ke Aka. Mann av den røde jord snakket og sang for Ke Aka, men Ke Aka svarte ikke. En dag stilnet også sangen fra Mann av den røde jord. Gudene så at han var ensom. Mens han sov, blåste de liv i Ke Aka. Mann av den røde jord våknet og sa: «Det er en vakker dag», «En virkelig vakker dag» svarte Ke Aka. Mann av den røde jord danset og sang av glede, «Jeg vil kalle deg Levende skygge», sa han. De lo og de takket gudene for livet.
Med tiden ble menneskene mange. Født var de lyshårede og de mørkhårete. Født var de sterke. Født var storspiserne. Født var jegere og fiskere. Født var kongene som levde lenge.
Flere og flere ble menneskene. Det var blitt dag!
Bønn til Kane:
E hooulu mai ana oe ia‘u nei, e Kane,
(O, Kane inspirer med håp)
Ho mai he ike, (Gi meg kunnskap)
Ho mai he mana, (Gi meg kraft)
Ho mai he akamai, (Gi meg evner)
Ho mai he ike nui (Gi meg stor visdom)
I loaa ia‘u ka ike, ke akamai,
(Gi meg kunnskap og evner)
Ka mana, mai ia‘ oukou,
(Gi meg kraft fra alle dere)
I na aumakua o ka po, a me ke ao!
(voktere av natten og dagen)
Amama, ua noa. (Bønnen er sendt, den er fri)
En gammel mann fortalte meg denne historien ved solnedgang på en av Hawaiis mange strender. Nå forteller jeg den til dere.
