Musikk som fellesskapsdannende aktivitet i steinerskolen

Musikk er vår eldste uttrykksform – eldre enn språk og kunst. Den begynte med stemmen og med vårt overveldende behov for å nå frem til andre mennesker […] Musikk kommer til å være en nødvendighet så lenge menneske­­heten består. Jeg tror vi trenger musikk like mye som vi trenger hverandre. Yehudi MenuhinMusikken berører og beveger. Musikken utfordrer oss. Musikken danner fellesskap og markerer ulikhet. Den skaper orden og kaos i vår tilværelse. Musikken rommer både forventning og uforutsigbarhet. Gjennom musikken kan vi utforske sider ved vår menneskelighet slik musikken lar oss erfare dem. Slik forstått er musikken uunnværlig når det kommer til å bygge en skole- og samarbeidskultur og å utvikle et fellesskap i skolen. For noe av musikkens pedagogiske potensial er at den skapes av den enkelte i et fellesskap og for et fellesskap. I denne teksten vil jeg utdype dette gjennom å belyse musikk som fellesskapsdannende aktivitet i Steinerskolen. Jeg vil se nærmere på hvordan vi kan forstå og tenke om musikalske fremførelser som finner sted i den rituelle konteksten som månedsfesten representerer i steinerskolen.

Månedsfesten som ritual i steinerskolen

Ritualer er grunnleggende for alle menneskelige samfunn og kulturer. De både preger og støtter våre relasjoner og menneskelige fellesskap på ulike arenaer i livet. Slik sett er de fundamentale for og i det sosiale liv (Audehm, 2014). Ritualer kan være både av religiøs og sekulær art. De kan ha en hverdagslig og en høytidelig karakter. Felles for dem er at de foregår i sosiale sammenhenger og kan sies å være handlinger som gjentas på en bestemt måte eller etter et bestemt mønster. Samtidig representerer enhver rituell fremførelse noe nytt.

Vi finner mange ulike former og uttrykk for ritualer i skolesammenheng: alt fra læreren som hilser på elevene ved starten på skoledagen, tavlen som tørkes og gjøres klar for en ny time, til de store feiringene og ulike markeringene gjennom skoleåret kan sies å være ritualer som former og preger de deltakende.

I økende grad har forskere rettet oppmerksomheten mot ritualer og deres betydning for dannelses- og sosialiseringsprosesser i skolen. Ritualer kan styrke vår følelse av tilhørighet, vår opplevelse av mening og fellesskap. Avgjørende for en slik måte å forstå ritualer på er tanken om at ritualene utøver sin spesielle virkning på oss gjennom at vi deltar i dem. I følge antropologen og pedagogikkforskeren Christoph Wulf (2010, 2012) er det særskilt de kunstneriske elementene i ritualer som f.eks. rytme, samspill, og bevegelse som bidrar til dette. Gjennom å være det han kaller for performative praksiser er ritualer en måte å fremføre og å utvikle våre relasjoner på. Slike rituelle fremførelser kan skape mening og tilhørighet blant mennesker. Det gjør dem til konstitutive, sosiale hendelser i fellesskapet hvor de finner sted. Fellesskapet får sitt uttrykk gjennom fremførelsen som ikke kan uttrykkes på annet vis.

Månedsfesten i steinerskolen representerer både kontinuitet og nyskaping, og er et godt eksempel på et ritual slik jeg har beskrevet det ovenfor. Festen er åpen for hele skolen, foreldrene inkludert, og gir et innblikk i hva som skjer i det enkelte klasserommet og hvordan klassene arbeider kunstnerisk med det faglige stoffet på de ulike klassetrinnene. Slik er månedsfesten samtidig et konkret og synlig uttrykk for lærings­fellesskapet i skolen. I månedsfesten kan det pedagogiske fellesskapet i skolen opprettholdes og utvikles videre. Musikkfaget har en sentral rolle i denne sammenhengen. Det er nesten umulig å tenke seg et ritual eller en månedsfest uten musikk.

Musikkens sosiale rolle i månedsfesten

Det er av betydning at musikkundervisningen i steinerskolen lar elevene få aktivt utøve musikk ved sang og instrumentalspill. Slik bygges en levende bro til det musikalske og den musikalske erfaringen. Steinerskolens læreplan i musikk legger særskilt vekt på at elevene tar aktivt og skapende del i musikkundervisningen på skolen: «Det er et grunnleggende steinerpedagogisk prinsipp at veien til musikalsk opplevelse og forståelse går gjennom egenaktivitet, ved at elevene selv skaper musikk og lytter til hverandres fremførelser. Musikkfaget i steinerskolen er derfor primært et utøvende kunstfag hvor elevene er aktive medskapere og deltakere i musikalsk praksis» (Steinerskoleforbundet, 2020). Som et utøvende kunstfag er derfor musikkfaget i steinerskolen viktig i bestrebelsen på å skape en variert og levende skolehverdag.

I et av foredragene som Steiner holdt for lærerne i forbindelse med opprettelsen av den første Steinerskolen i 1919, fremhever han at kunst­fagene og kunstnerisk orientert allmenn undervisning er essensielle for at elevene kan utvikle en levende, genuin interesse for hverandre og verden. Det er grunngitt i tanken om at mennesket er kunstnerisk i sitt vesen. Vi bærer alle en kunstnerisk kime i oss, og det er skolens oppgave å gi næring til at denne kimen kan få vokse. For det kunstneriske tiltaler hele menne­sket, ifølge Steiner (Steiner, 2011, s. 11). Steiner fremhever hvordan vi på sett og vis alle er fødte musikere. Vi er født inn i verden med et grunnleggende behov for å finne vår plass i den og sammen med hverandre på en kunstnerisk-musikalsk måte. Musikken har her en viktig rolle i det den er særskilt egnet til å bringe mennesker sammen, ifølge Steiner. For musikk er noe vi kan gjøre sammen. Musikken blir slik et fellesskapsanliggende hvor elever og lærere kan ta del i musikalsk samspill, skape noe sammen og forme skolens sosiale liv (Steiner, 2011, s. 36).

Musikk som samhandling

Musikkens fellesskapsdannende verdi og dens muligheter for å støtte opp om og utvikle våre relasjoner er også tematisert i musikkpedagogisk forskning. Begrepet musicking er sentralt i denne sammenheng. Musikk er noe vi gjør og ikke et objekt vi har eller ikke har, mener musikkforskeren og pedagogen Christopher Small (1998). Det er noe vi kan gjøre sammen, og det er i samhandlingen at han ser den prinsipielle meningen med musikken. Her skaper, opprettholder og utvikler vi våre relasjoner til oss selv, hverandre, verden, kosmos og det oversanselige – både slik de eksisterer og slik vi ønsker at de skal eksistere. Intet mindre!

Slik Small tenker seg det, gir musikken oss et kunstnerisk uttrykksmiddel for våre relasjoner her og nå, og for fremtiden. Når vi spiller og synger sammen kan vi lære av, med og om relasjonene som den musikalske aktiviteten legger til rette for. Et problematisk punkt er at Smalls nokså omfattende analyse ikke redegjør for hvordan vi gjenkjenner og erkjenner disse relasjonene og hva vi kan si eller ikke si om dem. Det ugyldiggjør likevel ikke hovedpoenget om at musikk er noe vi gjør og de pedagogiske perspektivene som musicking-begrepet åpner opp for.

I musikalsk utfoldelse erfarer og øver vi altså på samarbeid i konkret forstand. Elevene som fremfører en sang eller spiller et stykke musikk sammen med musikklæreren på månedsfesten, viser ikke bare hva de har øvd på i timen. De skaper noe nytt sammen i den fremførelsen som ritualet månedsfesten representerer i og for fellesskapet i skolen.

Vår oppgave som lærere er å legge til rette for at elevene utvikler evnen til å finne sin plass i verden, og at de gjennom det kunstneriske kan lære å utvikle sine relasjoner til den og hverandre på en kunstnerisk måte. Musikken og månedsfesten i steinerskolen er en arena hvor disse tankeperspektivene kan utforskes og få sitt levende og unike uttrykk i livet.

Referanser

Audehm, K. (2014). Rituale. I C. Wulf & J. Zirfas (Red.) Handbuch Pädagogische Anthropologie. Wiesbaden: Springer VS.

Small, C. (1998). Musicking: The Meanings of Performing and Listening. London: Wesleyan University Press.

Steiner, R. (2011). Pedagogisk Kunst – Praktiske Råd for Undervisningen. Oslo: Antropos.

Stene, M. (2019). I klangen av skolefellesskapet: om musikk og månedsfesten i Steinerskolen. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 5, 257-269. http://dx.doi.org/10.23865/ntpk.v5.1475

Wulf, C., Althans, B., Audehm, K., Bausch, C., Göhlich, M., Sting, S., … Zirfas, J. (2010). Ritual and Identity: The Staging and Performing of Rituals in the Lives of Young People. London: The Tufnell Press.

Wulf, C. (2012). Towards a Historical Cultural Anthropology of Education: The Berlin Ritual Study. I K. M. Anderson-Levitt (Red.), Anthropologies of Education (29-49). New York, NY: Berghan Books.

Denne teksten er skrevet for Steinerbladet med utgangspunkt i en forskningsartikkel publisert i Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. Se Stene (2019).

Foto: Dane Morris

Morten Stene

Høgskolelektor i musikk og pedagogikk og studieleder for masterprogrammet i steinerpedagogikk ved Steinerhøyskolen.