Om å lære hvordan du kan forandre verden
Hagebruk er en praktisk og opplevelsesmessig inngangsport til alle andre fag. Med den virtuelle dimensjon har virkeligheten fått ny mening; mennesket blir en øy hvis all vår kontakt med andre skal gå via et medium. Ikke bare i ungdomsskolen skal nettbrett erstatte arbeidsbok og blyant; allerede i barnehagen skal 2-åringene bruke nettbrett til å «lære» hvordan en hest vrinsker. Kan vår tids tale om virkelighetstap knyttes til den økning vi ser i psykisk ubalanse hos barn og ungdom?
I hagebruk tiltales og stimuleres alle lag i kropp og sjel; det finnes knapt en sans som ikke vekkes, og det setter deg i kontakt med fenomener som du ikke kan være likegyldig til. Samtidig får du innsikt i prosesser og sammenhenger som gir deg kunnskap av varig og overføringsmessig verdi. Et fag for hånden, hjertet og hodet!
Allerede i barnehagen vil vi arbeide for å skape et nært og trygt forhold mellom barna og naturen. Det dreier seg like mye om relasjoner som sansing, og begge deler er avgjørende for barnets utvikling og sunnhet. Barnehagebarna oppmuntres av gode forbilder til å delta i alt det praktiske arbeidet som rammer inn liv og måltider i barnehagen. Slik blir aktivitetene livsnære og nyttige. I 1. klasse kan kanskje elevene i tillegg få egne ansvarsområder. Ukentlige turer i nærområdet er vanlig i mange steinerskoler – uansett vær. Leken fyller dagen naturlig opp, og bål og forberedelse av måltid blir et naturlig samlingspunkt. Den nære bruken av naturen gir tett forbindelse til årets gang. Opplevelse av årstidenes gradvise overgang i hverandre er et viktig grunnlag for å utvikle en forståelse av tidsbegreper. Uker, dager, timer, minutter og sekunder får vente med å presse på til barna blir eldre.
Elevene bør være vant til å ferdes i naturen når de kommer i 2. klasse. Da er det godt å gå på en skole som har samarbeidsavtale med en gård i nærheten. Mandager egner seg ypperlig til gårdsarbeid der man får være i full aktivitet og hegne om andres behov. Hele skoledagen kan elevene boltre seg i møter med dyr og alt som skal gjøres med og for dem; hønsene skal fores, eggene skal høstes, grisene vil ikke bare ha mat, de vil ha kos også. Sauene medfører stell og foring, lamming og klipping, mens hestene og kyrne virker så store på noen av elevene at det er best med litt avstand. Under kyndig veiledning fra bonden går det an å øve seg på melking. Og har du en gang sittet med pannen din inn mot kuens varme mage og strevd med å klemme ut et par skvetter melk, så glemmer du ikke det. Både hunden og katten i tunet kan være gode å komme ut for på tomannshånd. Men selv om det er koselig med alle dyrene, er arbeidet på ordentlig, og barna opplever at det å ha ansvar for dyr innebærer en daglig forpliktelse.
3. klasseelevene kan få gå på tur for sin egen del. Også dette året er det en god investering å gå på skogstur en dag i uken og å oppleve elementene og årstidene på kroppen. Ennå føler barna tilhørigheten til sine omgivelser sterkt, og møtet med naturen gjør planer for læring overflødig. Barna er forskere, men ikke teoretikere; de omfavner møtet med bekken, treet, regnet og bålet, sommerfuglen, ekornet og gjøken. Håndtering av kniv, sag og øks er nødvendig for å kunne skape en varig leirplass for ukentlige besøk. Lokale forråd av bær, sopp og nøtter blir fort kartlagt og utnyttet. Samtidig er det naturens fabelspråk som taler til barna, og ennå kan de leke med kongledyr og høre vesener i skogens lyder.
I 4. klasse går den undringsfulle barndommen mot slutten. Bevissthetsmessig erfarer barna dette året nye sider ved verden og seg selv, og de må lære å stå på egne ben og ta mer ansvar. Gjennom fortellestoffet følger de menneskets utkastelse fra Paradiset. Her på jorden må man lære seg å utnytte naturressursene hvis man vil overleve. Uryrkene bringer med seg utallige utfordringer for elevene; gjeteren, fiskeren og bonden skjøtter alle sin side ved foredling av naturen. Sauesankingen er en gruppeoppgave som krever gode samarbeidsvaner og kommunikasjon. Mange Steinerskoler har i det skoleåret lagt inn en fisketur med 2–3 overnattinger knyttet sammen med fortellinger om Lofotfiske. Lofotfiskeren som arbeider med livet som innsats. Det er på tide at elevene får sin egen åkerlapp å dyrke grønnsaker og urter til eget bruk. Såkornet som gir tyvefold igjen kan forbløffe de fleste. Melet skal males og brukes i baksten, urter kan tørkes, poteter og grønnsaker kan lagres eller være ingrediensene i den fargerike høstsuppen.
I 5. klasse gjør vi møtet med naturen til et naturfag. Vi studerer dyrene med et faglig blikk. Da er det viktig at elevene har utstrakt erfaring med dyr fra ulike situasjoner, så den tankemessige bearbeidelsen baseres på gode opplevelser. Ansvaret for skolens hønsehus kan godt ivaretas dette året. Mens hønsene tar verken helg eller ferie! Foredlingen av skolehagens frukter kan godt ta sikte på mer enn det kommende måltidet; tørking av eplechips gir løfte om fremtidige kosestunder.
Botanikken gjør sitt inntog på årsplanen i 6. klasse. Studiet av lavere og høyere planter kan gjerne baseres på de indre bilder barna har av ulike planteslag. Botanikkfaget gjør det også mulig for elevene å se plantene og ulike biotoper med nye øyne neste gang de skal arbeide med dem. Mat og helse – eller skolekjøkken som vi ennå kaller deler av faget – dreier seg ikke bare om matlagning, men også drift og stell av et kjøkken. Kobber skal pusses, håndklær skal vaskes og strykes og deles ut til alle klassene en gang i uken.
Når elevene går i 7. klasse, er de på vei inn i en alder med fysisk modning og vekst. De er på en helt ny måte rustet for fysisk arbeid, og en dobbelttime i uken med hagebruk kan gi faget et nytt løft. Vær og årstider får delvis bestemme arbeidets gang, og så snart grøden er i hus, kan foredlingen starte innendørs. Tiden før julemarkedet er en hektisk tid, og det er bare fantasien og tiden som setter grenser for hva man kan lage. Urtene er tørket og kan brukes til forskjellige typer urtesalt og urteteer. Pestoen med basilikum fra hagens drivbenker er alltid etterspurt. Bikubene skal følges opp jevnlig hele året, og selv om høstingen er en jobb for birøkteren selv, er det mye å oppleve hos biene. Elevene kan slynge honningen og få oppleve den intense lukten av søtsakene som frigjøres. Skolens egen honning selger godt på julemarkedet. Med begreper fra fag som zoologi og botanikk kan vante syn i naturen iakttas og drøftes på nye måter: bestøvning kan skje på mange måter, den kan være ufullstendig eller fraværende, og det er mulig å avlese i frukten. Bienes arbeidsfordeling og samfunnsbygging blir en vitenskap. Barna kan også på en ny måte betrakte hagen og reflektere over dens forvandling gjennom hele året – og årene.
I 8. klasse gir kjemifaget et blikk inn i materiens prosesser, og faget kan forlenges inn i hagebruksfaget med planteuttrekk i oljer og kosmetikkproduksjon. For skoler som er heldige å ha bikuber, blir «biproduktene» av honningproduksjonen grunnlag for håndkremer, lebepomade og lys. Biologien dreier seg om helselære, og hagebruk og skolekjøkken kan være en øvelse i finere foredlingsteknikker. Bær, frukt, grønnsaker kan konserveres og serveres, ikke bare som lærermøtemat eller i kantinen, men også som lekre salgsprodukter på julemarkedet.
Men også hageredskapene skal pleies og repareres, det skal kanskje skiftes ruter i boder og drivhus, ved skal sages og kløyves. Bikassene må repareres og males og nye rammer snekres. Insekthotell skal bygges og vedlikeholdes.
Selv om elevene har større fysiske krefter enn tidligere, blir det stadig tydeligere for dem hvilket arbeid som ligger bak maten som kommer på bordet. Nå er det også på tide å bli bevisst flere sider ved jordbruket. Prosessene i komposten kan gjennomskues; hva skjer, hvorfor, og hva gjør dette arbeidet så viktig? Meitemarken er ikke bare en god hjelper i produksjonen av den livsviktige matjorden, den viser seg å ha et sexliv. Det er heller ikke så lett å kaste mat man har dyrket selv. Samtaler om forbruk og bruk-og-kast-mentalitet oppstår gjerne; visste du at nordmenn årlig kaster mat tilsvarende volumet til rådhuset i Bergen 2,5 ganger?
9. klassingene har fysikk til å drive skogbruk og landskapspleie, legge til rette for ferdsel, anlegge bed, bygge et redskapsskur – arbeid som synes og blir alle til del. Menneskets rolle i og for naturen er et viktig tema som nå kan berøres. Mange barn og ungdommer sliter med tanken på hvordan menneskeheten ødelegger naturen og kloden. Gjennom våre praktiske fag håper vi å synliggjøre hvilket samspill mennesket og naturen står i, og hvor viktige vi er for hverandre.
10. klasse skal på jordbrukspraksis i noen uker; leve og arbeid på gård fra hanen galer til man stuper i seng av tretthet. Perioden gir et gunstig grunnlag for å samle og reflektere over sine erfaringer med økologi. Det er spennende å holde dagens situasjon for norske bønder og verdens industrialiserte jordbruk opp mot jordbrukets historie: Den gang for tusener av år siden oppsto dyrking av korn flere steder på nesten samme tid, og menneskene startet å temme dyrene. Slik sluttet menneskeheten sitt omstreifende jeger- og samlerliv og ble etterhvert bofast. I dag kan vi genmanipulere oss frem til nye sorter, vi kan spekulere og bli rike på matbørsen, ta patent på levende organismer, slå økonomisk gevinst på matkriser, ta snarveier med kunstgjødsel og utarme matjorden for kortsiktig profitt. Lokalbefolkningen i Brasil sulter mens de dyrker soya og mais som vi forer laksen i fiskeoppdrettene våre. Kjøttproduksjonen tærer på jordens ressurser. Men vi behøver ikke å bli vegetarianere for å regulere dette.
Menneskeheten har vært bønder og foredlere i pakt med jorden, været, stjerner og planeter i tusener av år. Det er et paradoks at det industrialiserte jordbruket, som knapt er hundre år gammelt, kalles for det konvensjonelle. Som om den økologiske tanken er ny i vår tid, og et alternativ. Det dreier seg uansett om å bli klar over at vi som forvaltere og forbrukere alltid har et valg, og at vi tar et valg hver gang vi setter mat på bordet. Så er spørsmålet på hvilke premisser vi tar valget. Etter ti år i steinerskolen skal du ikke kunne ta kunnskapsløse eller hjerteløse valg. Og du skal vite hvilket arbeid som er nedlagt i maten du spiser.
Hagebruksfaget er på den ene siden en fest for sansene i alle år, og på den annen side knyttes utviklingen av begreper til konkrete erfaringer og andre fag, og følelsen av å skape noe. Det gir mening!
Foto: Bernd Beese
