Tidligere ble myrene sett på som «vassjuke» og verdiløse områder, og derfor har de over mange år blitt grøftet, drenert til jordbruksformål, tilplantet med skog, brukt til uttak av torv eller blitt utsatt for annen nedbygging. I dag vet vi bedre, men likevel dyrker vi opp anslagsvis 5 000 dekar (tilsvarer 700 fotballbaner) myr årlig i Norge. Vi holder på å ødelegge en naturtype vi kanskje aldri har trengt så mye som nå. Myra har helt unike egenskaper som økosystem og spiller en viktig rolle i blant annet klimaregulering.
En rekke plante- og dyrearter i Norge har myr som sitt eneste levested. Mange av disse er utrydningstrua og står på den norsk rødlista, en vurdering av arters risiko for å dø ut. Dette gjelder spesielt moser, karplanter og insekter. Den vakre orkideen Myrflangre lever bare på rikmyrer og er sterkt truet fordi halvparten av rikmyrene er ødelagt. Sommerfuglen Emblas ringvinge har forsvunnet fra store deler av Østlandet på grunn av grøfting av myrer.
Fordi myrene og andre våtmarker er så rike på plante- og dyreliv, er de svært populære landingsplasser for trekkfugler på vei nord om våren og sør om vinteren. Uten disse landingsplassene kommer de seg ikke til målet sitt. Når våtmarkene blir færre, som nå, kan vi risikere at det blir færre fugler. Mange andre fuglearter, i tillegg til trekkfuglene, er avhengig av myr som matfat, spill- og hekkeplass.
Norges regnskog
Myr er den naturtypen på landjorda som lagrer mest karbon. Dette er karbon som ellers ville ha bidratt til global oppvarming. Karbon tilsvarende 250.000 tonn CO2 kan være lagret i torva på bare én kvadratkilometer myr. Jødalsmåsan på Romerike som nå dreneres for å gjøres klar til torvuttak og deretter fylles i sekker merket hagejord, holder alene på like mye karbon som utslipp fra 150.000 biler i løpet av et år! Det er en grunn til at mange kaller myra Norges svar på regnskogen. Det er treffende både når det gjelder karbonlagringskapasiteten og det yrende livet på myra.
Demper flom og renser vann
Mange våtmarker, og særlig myrer, har stor kapasitet til å lagre vann, og dette gjør at de kan dempe flom. De store mengdene torvmose i myr illustrerer dette godt: Torvmose kan holde på vann tilsvarende ti ganger sin egen vekt. Det gjør myra til en svamp i naturen. Den holder på vann under våte perioder, og frigir vann til naturen rundt i tørre perioder. På grunn av klimaendringene kan vi forvente oss mer nedbør, men også flere tørkeperioder enkelte steder i landet. Det har aldri vært behov for mer vannregulerende natur enn nå.
I en offentlig utredning, «Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester» fra 2013, anbefales det å ta særlig hensyn til myrer og annen våtmark som har en vannregulerende effekt og som bidrar til å bremse hastigheten av flomvann. Utredningen konkluderer med at ødelagte myrer er en viktig grunn til å anta at kapasiteten til flomdemping er vesentlig redusert i Norge i forhold til forrige århundre og tidligere.
Myr og andre våtmarker renser vann, og avrenning fra jordbruk og andre forurensningskilder vil kunne få større konsekvenser i ferskvann hvis ikke vannet først har blitt filtrert gjennom et våtmarksområde.
Hva truer myra?
Grøfting, drenering og oppdyrking til jordbruksformål og skogplanting, uttak til brensel og torv til hager, og nedbygging til veier eller boliger har ført til at myrer og annen våtmark har blitt borte. Etter et torvuttak ser det som var en myr, ut som en ørken, og det lekker store mengder karbon ut i atmosfæren som bidrar til global oppvarming.
Det er ikke krise når en myr alene blir ødelagt, det blir det først når mange nok våtmarker blir borte. Denne bit-for-bit reduksjonen av myr som har pågått over mange år har ødelagt en tredel av myrene våre. På verdensbasis har 15 prosent av myrer blitt ødelagt, og myrødeleggelse står for hele fem prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene.
For Palsmyrene i Nord-Norge er det klimaendringene som er den største trusselen. De har ført til nedsmelting av denne typen myr, som har en kjerne av is.
Hjelp oss å redde myra!
Det gjøres i dag en innsats for å restaurere myr i Norge, og det gis millioner over statsbudsjettet til dette arbeidet, særlig begrunnet i klimaeffekten myr har som karbonlager. Dette er svært bra, selv om vi ikke vet sikkert hvordan restaureringsprosjektene vil ende. Restaurering av natur betyr å forsøke å gjenskape naturen slik at den blir som før. Det kan bety at grøfter som ble laget for å drenere våtmarka tettes igjen, og at trær som ble plantet der, fjernes. Men det er ikke i tvil om at det er langt bedre, og ikke minst billigere å bevare intakte myrer enn å forsøke å reparere dem etterpå.
Det er heldigvis et større fokus på å redde myra nå enn tidligere. I 2016 bestemte Stortinget at det skulle bli forbudt med nydyrking av myr,og dermed ble en av Sabimas viktige kamper for å redde myra, vunnet. Mellom 2000 og 6000 dekar myr er blitt nydyrket hvert år de siste årene.
Det tar mange tusen år å danne en myr, men en dag å ødelegge den. Derfor må vi ha politikere som er opptatt av naturens verdi. Du kan bidra ved å stemme på stortingspolitikere som er genuint opptatt av natur og på lokalpolitikere som er opptatt av å bevare våtmarkene i din kommune. Du kan også engasjere deg i arealplanene i kommunen og komme med innspill, og du kan skrive leserinnlegg for å gjøre oppmerksom på hva vi mister når myrene blir borte… og ikke minst:
Kjøp torvfri jord!
En stor del av «hagejorda» som selges i dag består av opptil 100 prosent torv (også kalt sphagnum). Det er en miljøbombe. Etter at Sabima og etter hvert flere andre har satt søkelys på miljøkonsekvensene av torv, opplyser mange av hagesentrene at de jobber for å få flere torvfrie alternativer og har fått bedre merking av produktene.
Sabima anbefaler alle hageeiere å gå over til å kjøpe torvfri jord. Dette kan man også få billig på mange avfallstasjoner. Sabima anbefaler at du velger et torvfritt produkt uten kokosfiber, da kokosfiberproduksjon krever store mengder vann.
Innsats nytter både for oss som miljøorganisasjon og for deg som forbruker!
Foto: Roger Brendhagen
Foto: Myrflangre
Fakta om myr
Myr er en type våtmark som dekker 5 prosent av landarealet i Norge. Mer enn en tredel av all myra i Norge er ødelagt.
Ei myr vokser med opptil 1 mm i året. Er myra fem meter dyp, er den ca. 5 000 år gammel.
Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Det tilsvarer Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.
