Tavlens magi

Hvordan kan man bruke tavlen i klasserommet? Hva er egentlig poenget med tavlebilder? Her har jeg valgt et knippe eksempler fra mine to og et halvt år som klasselærer. Jeg vil fortelle hvilke tanker og erfaringer jeg har gjort meg rundt tavlens funksjon i klasselivet. Jeg håper det kan være til inspirasjon.

Et verktøy for å se

Det er kjent at et av menneskets dypeste og mest grunnleggende behov er å bli sett; godtatt for den man er og satt pris på. Dette gjelder i høyeste grad også elevene i klassen jeg jobber. Det kan være det samme med det meste, dersom jeg ikke bryr meg om det elevene sier og er. Fascinerende nok kan et tavlebilde være et verktøy for å se elevene.

Det første tavlebildet jeg lagde da jeg begynte å jobbe i 4. klasse var et landskapsbilde tegnet ut fra fantasien. Jeg tegnet et hvitmalt hus midt i landskapet. Det første en gutt utbrøt da han kom inn i klasserommet og så bildet var «Det er huset mitt, jo!». Det var det jo ikke. Han så sjokkert og lykkelig ut. Jeg forestiller meg at han følte seg sett. Nybegynnerflaks!

I et annet, mer pedagogisk og planlagt bilde, tegnet jeg hele klassen som bygget en hytte. Jeg hadde plassert alle elevene i situasjoner jeg ønsket for dem. Da klassen kom inn og fikk se bildet ble jeg redd jeg hadde gått for langt. Knuffingen for å få den beste tilskuerplassen gjorde meg litt nervøs. Så lenge bildet fikk stå, var det en «snakkis». Hvem var hvem? Hva holdt de på med? Hvem var glemt? Ingen! Alle var med. Intensjonen med bildet var å se hvert enkelt av barna. Jeg håpet også det kunne være med på å forsterke fellesskapsfølelsen i klassen, følelsen av oss. Med et slikt bilde forsøkte jeg å bidra til at alle skulle ha en trygg plass i klasse­flokken.

Tavlen som en kilde til kreativitet og inspirasjon

Det har overrasket, inspirert og rørt meg å se hvordan de minste små skriblerier fra tavlen finner vei inn i elevenes arbeider. Dette har fått meg til å tenke på hvilke fantastiske muligheter som ligger i dette med tavlebilder. Tavlebildet er ikke bare noe pent å hvile øynene på, men også en kilde til å utvikle kreativitet.

Måten jeg har lært det meste jeg kan på, er ved å kopiere det mennesker som kan mer enn meg, gjør. På samme måte kan elevene utvikle kreativitet gjennom å etterligne tavlebildene. Fordi elevene opplever tavlen som felleseie, har de som oftest ingen betenkeligheter med å stjele ideer og motiver. Ordet å stjele kan ha en negativ assosiasjon, men når det kommer til kreativitet, tror jeg det er essensielt.

T.S. Eliot skrev:

«Immature poets imitate; mature poets steal; bad poets deface what they take, and good poets make it into something better, or at least something different». De elevene jeg har møtt til nå, har i høyeste grad vært «modne poeter» i måten de tar tavlebildet og gjør det til noe bedre.

Tavlen som utgangspunkt for samtale og engasjement

I den første geografiperioden i 5. klasse laget jeg et kart over et område nær skolen. Jeg både tegnet, skrev og brukte fotografier. Dette viste seg å skape stort engasjement for stoffet. I løpet av kort tid gikk elevene fra å være skuffet over å ikke få høre om Argentina og Thailand og den store vide verden, til å bli flammende begeistret for Åkersvika naturreservat. Elementene på tavlen var utgangspunktet for samtaler i klassen. Vi lo godt av brushanen, en stilig fugl med imponerende sveis, og snakket om hvordan i all verden vannet kunne renne «oppover» i Mjøsa. Jeg forestiller meg at denne type visuell støtte gjør større inntrykk enn bilder og tekst i en bok eller på et nettbrett. Elevene blir følelsesmessig engasjerte i det visuelle, og jeg tror de lærer mer.

Tavletegningen, en gave

Nesten alle tavletegninger jeg har laget, enten jeg har vært fornøyd med dem eller ikke, har blitt tatt imot som gaver av elevene. Elevene ser ikke ut til å bry seg om tegningen er teknisk godt utført eller ikke. Jeg tror ikke en lærer trenger være «flink» til å tegne for at elevene skal bli glad for, og ha utbytte av tavlebildene. Det virker som om elevene fornemmer intensjonen bak bildet og setter pris på det. De ser ikke på tavlen med voksnes kritiske blikk. Før jul, for eksempel, tegnet jeg impulsivt en smiley utkledd som reinsdyr på tavlen for å få 6. klasse i godt humør. Den var klassen enig i at aldri skulle vaskes bort.

Dersom du vegrer deg for å tegne på tavlen har jeg to tips. Det første er å prøve å gi slipp på all selvkritikk, prøve å se arbeidet med elevenes øyne. Det andre er å stjele ideer fra andre. Hvis jeg legger fra meg ambisjonen om å være original, pleier det å hjelpe meg. Jeg søker ofte på nett for å finne inspirasjon. Nettsteder som youtube, pintrest og facebookgrupper blir flittig brukt. Jeg tar også bilder av naturen og bruker dem som utgangspunkt for tavlebilder.

Alt fra barnebokillustrasjoner, gjenstander, kalendere, kort og screenshots fra filmer og doku­mentarer kan være inspirasjon. Da jeg laget bildet til lofotfiske i 4. klasse for eksempel, lot jeg meg inspirere av teknikken til den russiske kunstneren Ivan Konstantinovich Aivazovsky som jeg tilfeldigvis snublet over på nett. I stedet for hans majestetiske skip satte jeg inn en nordlandsbåt jeg googlet meg frem til.

Men alt det møysommelige arbeidet som legges inn i et tavlebilde, skal vaskes bort. Det er noe frigjørende med at tavletegningene er forgjengelige. Når man skriver og skisser på tavlen i undervisningen, har arbeidet et improvisert og umiddelbart uttrykk. Andre ganger bruker jeg lang tid på å planlegge og tegne et tavlebilde. Denne tosidigheten, det langsomme pirket i et forseggjort bilde, mot det intuitive og øyeblikkelige, gjør tavlen til et magisk medium for meg.

Tavlen er ikke bare et praktisk visualiseringsverktøy. Som jeg har prøvd å vise, kan tavlearbeid, med litt godvilje, både være rela­sjons­byggende, engasjerende, fantasistimulerende og inspirerende. At kritt på mørk bakgrunn kan gjøre alt dette, det kan man vel kalle magisk?

Julemotiv: Dette tavlebildet er inspirert av et lite juleornament skåret ut i tre som jeg kjøpte i Berlin for mange år siden. Her ser man hvordan Jacob i 3. klasse har gjort mitt tavlebildet til noe nytt og bedre.

Tordenguden Tor: Her har 30 indiske 5. klassinger tolket min kjappe skisse av den norrøne guden.

Kristoffer med kvisten: Tavletegningen er basert på bilder fra en fjelltur og googletreff på spelsau og svartfjessau.