I Steinerskolen har kunst- og håndverksbaserte fag god plass. Elevene får en kontinuitet i faget. Utholdenheten blir øvet på de lange oppgavene, og eleven får tid til å gå i dybden og lage et gjennomarbeidet produkt. Kompetansemålene er mange. Noen er mer spesifikke enn andre, men er for det meste av generell karakter. Dette gir læreren handlingsfrihet til å utforme oppgaver på grunnlag av egne interesser og erfaringer, og på den måten legges det til rette for å skape en utfordrende og variert undervisning.
Det finnes knagger på hvert tre
På steinerskolen i Bærum begynner elevene med tresløyd i 6. Klasse. Som den aller første oppgaven pleier jeg å ta med elevene ut i skogen for å se etter emner til en knagg. En klassisk oppgave. Etter å ha saget til, spikket og pusset fram en fullt brukbar knagg, har de problemer med å se på et tre uten å se knagger overalt. De har fått øye på en iboende egenskap i treet. Denne oppdagelsen legger seg på minnet, og den praktiske erfaringen hvor verktøyet møter materien, er vanskelig å glemme. Videre lager elevene en blyant av de ferske grenene. Grenene kappes til, det bores hull gjennom kjernen og et bly dyttes inn med litt romslig plass. Til neste sløydtime har veden krympet under tørking og knepet blyet fast i hullet. Når de da spikker til den ene enden, og den umiskjennelige blyantspissen trer frem, er entusiasmen stor. Elevene har fått en praktisk erfaring med én av treets mange egenskaper. De har forstått hvordan en blyant er laget gjennom å lage en selv. Resten av treet har nå begynt å bli tørrere og går med til å lage tredukker av forskjellige kvister, grener og stammer.
Det mest anvendelige materialet
For barn og ungdom som skal bearbeide treet, yter det, alt etter hvilket treslag akkurat passe motstand, og er akkurat passe medgjørlig. Man har et stort spekter av materialegenskaper, både som rått eller tørt trevirke, samt det brede utvalget av de forskjellige treslagenes egenart. Alt fra en lett og grovkappet granlekt i barnesnekring, til et hardt og vakkert stykke epletre i et nitid pusset knivskaft på ungdomsskolen. Mulighetene for å forme i materialet med enkle håndverktøy er eksepsjonelt gode og er som skapt for øvelser innen formgivning og bygging. Mange har sett trær hele livet uten å ha reflektert over hvordan de er oppbygd eller hva slags egenskaper de innehar. Gjennom å bearbeide materialer manuelt, får elevene et innblikk i og en forståelse for noe av det fysiske vi omgir oss med. Mulighetene for å tilpasse tresløyd til dagens samfunn og behov er mange. Matematikk, fysikk, biologi, og aspekter ved kroppsøving er fag som er representert i tresløyd. Utover det kan man om ønskelig implementere historie, gjenbruk og redesign, for å nevne noe. Sløyd kan være verdifullt i perioder og prosjekter, som for eksempel kulissesnekring når et teaterstykke skal settes opp, eller å lage et skovlhjul til elevforsøk i naturfag.
Tverrfaglige muligheter
I 7. klasse fikk elevene mine i oppgave å lage en modell av en katapult kalt Onager. På dette trinnet har de en periode om Romerriket i historie, og de lærer desimalregning i matematikk. Alle mål som gjennomgås på tavla, beskrives i millimeter ettersom det er en småskalamodell med visse krav til nøyaktighet. Dette må hele tiden holdes styr på under bygging da de fleste tommestokker er i centimetermål. Oppgaven inneholder en god del fysiske prinsipper da maskinen får kraft av et opptvunnet rep som gir en rekyl i kastearmen når den utløses. Konstruksjonens dimensjoner og bærende egenskaper blir derfor avgjørende. Oppgaven inneholder også elementer fra håndarbeid da vi tvinner lin- og hamptråd til et tynt rep. Denne oppgaven varer fra skolestart og fram til jul og er et eksempel på hvordan en oppgave kan dekke flere kompetansemål og samtidig være tverrfaglig.
Dersom man som lærer lager sine egne oppgaver, så finnes det store muligheter for fornying. Jeg mener en god oppgave skal inneholde materiallære og relevant verktøylære, samtidig som resultatet skal bli et fungerende produkt som oppleves som meningsfullt. Arbeidet kan oppleves mer interessant om det har en tverrfaglig forankring. Når jeg utarbeider en oppgave, er det alltid inspirerende å titte gjennom stoffet som blir gjennomgått i noen av de teoretiske fagene. Hva arbeider elevene med i historie? Hva slags teknologiske oppfinnelser gjorde grekerne og romerne? Gjør de noe spennende i fysikk eller andre fag som gir mulighet for dypere praktisk forståelse gjennom en oppgave i sløyd?
Et blikk for kvalitet
Jeg spurte to 9. klassinger som holdt på med sløyd etter skoletid; «Hva er det dere egentlig liker med tresløyd?» Etter en liten tenkepause med blikket ut i lufta sa den ene; «Det er logisk.» Den andre fulgte like etter med en mer utfyllende kommentar; «Jeg skjønner hvordan ting er laget, og hvor mye jobb det har vært å lage det.» Jeg vil hevde at gjennom å bli kjent med praktisk arbeid og bearbeide et materiale, får man også respekt for andres arbeid og gjenstandene vi omgir oss med. Man opparbeider et blikk for kvalitet i en gjenstand gjennom funksjon, overflate, form og farge. En dårlig konstruksjon kan gjennomskues ved å ha prøvet og feilet i snekring. Gjennom det taktile arbeidet blir eleven stadig mer fintfølende og tilegner seg materialkunnskap. Overføringspotensialet til andre materialer er stort, ikke minst fordi den verktøybruken man lærer i sløydsalen, vil gjøre seg gjeldende i andre arenaer hvor man bearbeider eller bygger noe.
Meningsfullt og lærerikt
De viktigste forutsetningene for at sløydundervisning skal bli meningsfull og lærerik er ikke store, flotte lokaler med en hypermoderne maskinpark, teknisk underlag og et arsenal av nytt håndverktøy. Det er store muligheter for gode læresituasjoner bare ved å stikke en tur ut i skogen med et sett tollekniver og noen buesager. Dersom man i tillegg har noen av de grunnleggende håndverktøyene som rasp, fil, slipepapir, hammer, spiker, en drill med noen bor og en tommestokk, er mulighetene uendelige. Den viktigste forutsetningen er en treffende oppgave, støttet opp av faglighet fra læreren. For å kunne veilede i en god oppgave trengs fagkompetanse, som i alle andre fag, og det må finnes vilje til å prioritere og investere i denne type kunnskap gjennom håndverkskurs og videreutdanning av lærere.
I løpet av skolegangen skal elevene møte utfordringer som gjør dem rustet til å møte verden der ute. En allmenndannende skole skal gi disse utfordringene. Ved å ha praktiske fag kan elevene oppdage og øve egenskaper i seg selv som har stor innvirkning på hvilken utdanning og jobb de senere velger å ta.
Foto: Vidar Aaseng Olsen
