Steinerskolenes Lærerkonferanse 2014
Å ankomme Quality Spa & Resort Norefjell for en som aldri har vært på et skiresort før, er nesten for overveldende. Det stiger opp som et Soria Moria, et SVÆRT Soria Moria med skog og fjell på alle kanter.
Det var hit vi ankom til årets Lærerkonferanse, hele 340 steinerskolelærere fra hele landet. Og mange var det som tenkte tilbake på madrasser på gulvet i klasserom, kalde telt med mat på papptallerkener og bæring av stoler til trange gymsaler. Vi er over i en ny epoke i steinerskolenes liv i Norge.
Det var også tema ved åpningen av konferansen. Anders Berg fra styret i Steinerskoleforbundet åpnet med å påpeke at vi nå er kommet til en tid da vi trenger å reflektere over egen praksis. For å erkjenne oss selv må vi møte andre. Vi må ut av stammespråket, ut av det vante og ha dialog med andre. Vi har en skatt i steinerskolen, små edelstener som vi må la skinne, men ikke bare for oss og våre elever, men også for alle elever i skolene i Norge.
Med dette som bakgrunn hadde de invitert de to foredragsholderne: Mattias Tesfaye fra Danmark som er murer og politiker og har skrevet boken «Kloge hænder». Den andre foredragsholderen var Rüdiger Iwan, tysk steinerskolelærer som også underviser i offentlige skoler og stiller en del vesentlige spørsmål ved våre tradisjoner.
Det gode håndverk
Mattias Tesfaye er en gudebenådet forteller. Med humor, innlevelse og stort alvor forteller han om seg selv; hvordan han sluttet i Gymnasiet og gikk over i «murerskolen», og hvordan folk reagerte på det. Han har undersøkt hvordan håndverket er blitt nedgradert i prestisje år for år og viste også hva det har ført til i dagens byggeri.
Han begynte med å fortelle om et stort prestisjebygg i København som ble kåret til «verdens beste hus». Det kalles «8-tallet», og er av arkitekter sett på som litt av et underverk. Blant håndverkerne derimot, er det ikke noe spesielt; flisene løsner, det lekker inn på terrassene, så det er allerede blitt grønt osv. Dette skrev han om i en dansk avis og lot håndverkerne komme til orde. Det ble bråk! Men noen av de hundrevis av e-poster han fikk, var fra håndverkere som sa: «Endelig! Noen som tar håndverket på alvor!»
Det var både underholdende og tankevekkende å høre alt Tesfaye hadde funnet frem til, hvordan han taler det gode håndverkets sak og «den tause kunnskapen» som man bare kan få med erfaring og trening. Det er den kunnskapen som setter seg i kroppen og ikke kan skrives ned. Det er den vi mangler i dag, og hvordan skal vi få den tilbake?
Vi var mange som gikk ut etter det foredraget og tenkte på bad der vannet ikke faller mot sluket og sprekker i murpussen. Ja, det var en skikkelig lærepenge for oss. Takk til Mattias Tesfaye for et gnistrende foredrag!
Tverrfaglighet
Det andre foredraget, som var av Rüdiger Iwan, tok utgangspunkt i hvordan steinerskolen mange steder har stivnet i gamle former og ikke gir den læringen som vi gjerne vil ha. Det bildet han tegnet av skolen i Tyskland var temmelig sklerotisk, og jeg kunne ikke kjenne det helt igjen.
Han viste oss hvordan han har trådt mer tilbake som lærer og fått elevene til å bli mer aktive og lærer av å legge frem for hverandre og lytte til hverandre gjennom en spesiell dialogform.
Så var det behovet for tverrfaglighet. Vi fikk noen strålende eksempler fra skolen i Bærum der 9.kl. arrangerer en besteforeldreaften med tre retters middag som elevene serverer etter alle kunstens regler. Imponerende hvordan de bruker mat som kastes fra dagligvarebutikkene og virkelig setter kunnskap i sammenheng.
Det samme med skolehagen i Bergen der de høster og bearbeider grøden til urtesalt, kremer, pesto og honning så det blir en elevbedrift. Bildet av disken på julemarkedet fikk salen til å gispe! Overskuddet har gått til nye investeringer, men nå vil de gi det videre til et prosjekt for barn i andre land. Superimponerende!
Med disse eksemplene og mange flere av mindre art blir i alle fall jeg overbevist om at det ikke står så galt til i Steinerskolen som noen vil ha det til. Det er riktignok en del skoler der håndverk og kunst blir kuttet ned på, og turer og ekskursjoner blir færre, men fantasien og motet er fremdeles til stede hos en del lærere og skoler, og noen edelstener kommer frem og får skinne, ikke bare inn i skolen, men også uti samfunnet – for den som vil se.
Frisk luft
Vi sluttet som vi begynte; Anders Berg holdt en oppsummering. Han trakk frem den friske luften på Norefjell.
Det var også en varme i denne konferansen, en deilig varme. Det var godt å høre at vi kan slippe litt opp; alt MÅ ikke være på denne måten. Vi kan gi litt slipp og ikke ha kontroll på alt. Da våkner vi litt opp og får egen handlekraft og egne tanker.
Det var en stor glede å treffe nye kolleger. Vi så hvordan Mattias Tesfaye kommer utenfra, og vi merker at det er mennesker som holder på med det samme som oss. Noen har satt opp vinduet, og det blåser litt inn. Vi driver med noe som er vesentlig for hele verden, vi er i samme strøm som mange andre. Det er bare å åpne vinduene og spre det ut over hele landet! På den måten oppsummerte Anders mye av det vi alle hadde opplevd.
Helt til slutt ble to nestorer innen steinerskolebevegelsen hyllet for sin innsats: Svein Bøhn og Jakob Kvalvåg fikk blomster, og alle sang en sang som var spesielt skrevet til dem.
Svein Bøhn holdt en liten tale som han avsluttet slik:
«Jeg skal nå gå til primærnæringen, dvs fiskeri og skogbruk, for jeg skal fiske hummer og hugge ved, og så er det primærnæring nr. 1: å redde verden. Hvis vi alle gjør vår mikroskopiske lille del, er det kanskje det som blir avgjørende til slutt.»
Endelig! Noen som tar håndverket på alvor!
Vi driver med noe som er vesentlig for hele verden.
Det er den kunnskapen som setter seg i kroppen og ikke kan skrives ned.
Foto: Vincent Harlan
