– Det er altfor mye klager på lærere og meninger om hva de gjør galt. Fokuset er at lærerne må bli bedre, det snakkes ikke om hva som er galt med skolen. Jeg var på et debattforum på Soria Moria på Torshov i vår, hvor Torbjørn Røe Isaksen og andre profilerte politikere og lærere snakket om skole. Mot slutten satt jeg og tenkte: hvorfor er det ingen som snakker om kunst- og håndverksfagene? Hadde jeg vært litt mer frempå, hadde jeg stilt panelet spørsmålet, men heldigvis var det en annen lærer som tok ordet, og hun hadde jobbet i skolen i 30 år: – hvorfor nevner dere ikke de estetiske fagene?
– Jeg brukte lang tid på å bestemme meg for hva jeg ville bli når jeg ble voksen. Gjennom datteren min kom jeg i kontakt med en som var steinerskolelærer – det hørtes spennende ut! Jeg søkte lærerstudier på Steinerhøyskolen, der lærte jeg utrolig mye, særlig kunstfaglæreren Sidsel Hovland inspirerte meg. Når vi kom til timene hennes, var alt klart. Det var så innbydende og inspirerende! Alt lå på plass og hun hadde hengt opp vakre plansjer, lagt frem bøker til tema og vi kunne bare sette i gang. Slik prøver jeg å ha det i mitt klasserom også. Alt har en egen plass, det er ryddig, rent og vakkert. Noen kommenterer det når de kommer inn i klasserommet mitt, at det er så stemningsfullt og inspirerende – «som å komme inn i et klasserom på steinerskolen» var det en som sa engang.
– Etter ett år på Steinerhøyskolen kjente jeg at jeg lengtet etter noe mer! Jeg søkte meg over til formgivningslærer på HiOA, og etter tre år var jeg ferdig utdannet derfra. Jeg søkte på en stilling som kunst- og håndverkslærer på Nordstrand skole, men fikk spørsmålet: «Du vil ikke ta en første klasse da?». Og det var først da jeg begynte som lærer at jeg lærte å være lærer. Jeg jobbet utrolig hardt, nesten døgnet rundt det første året. Jeg ville skape det beste grunnlaget for klassen min: ro, orden og en tydelig ledelse – det er forutsetningen for å kunne gjøre så mye som vi gjør med kunst og håndverk. Mange tror at det er kaosfag, men det krever system. Og nøkkelen er å være godt forberedt som lærer!
Å skape et rom
– Jeg får inn kunst og håndverk overalt der jeg vil. Det handler om å ønske det. Oppgavene kan brukes i alle andre fag, jeg bruker det mye i matte og i engelsk og i norsk. Elevene mine har veldig gode resultater på det de kan måles i, og jeg er sikker på at dette er fordi de jobber så mye kunstfaglig. Jeg tror på learning by doing; når elevene lager ting, så lærer de bedre. Jeg er overbevist om at kunst og praktiske håndverksoppgaver kan være en bærebjelke for alle fag i skolen.
– Alle mine elever har samme potensiale og muligheter, og hos meg ligger alle elevene på nesten samme nivå. Ingen har falt fra. Men de må jobbe hardt. Det provoserer meg litt når man hører at: bare du får med deg 80 prosent av elevene, bør du være fornøyd. Alle skal med. Jeg er ikke fornøyd med noe annet enn 100 prosent. Da er det nødvendig å skape et trygt rom: der alle passer på hverandre og heier på hverandre. Jeg er streng når det trengs og har ingen aksept for dårlig oppførsel, og det vet elevene mine. Jeg er systematisk og har laget egne lekegrupper som er sammen i faste friminutt, og vi har en «turrekke» der jeg har bestemt hvem som skal gå hvor i rekken. En gang vi skulle på tur, ville elevene gjerne bestemme selv hvem de skulle gå med. Jeg sa at det kunne vi prøve. Elevene stimlet sammen og laget par og til slutt sto bare en gutt igjen. «Se nå, hvordan tror dere dette føles for den som blir stående igjen?» Vi snakket om det og alle var enige om at det ikke føltes noe bra. «Slik vil vi ikke ha det», sa jeg, og elevene var enige. På neste tur gikk vi tilbake til turrekkene, og ingen har spurt meg siden om å få velge selv. Det er viktig å snakke med elevene og bruke eksempler som de forstår. Et godt sosialt miljø er avgjørende for læring.
Å se hver elev
– Jeg har et godt forhold til alle elevene mine, alle er like viktige for meg. Hver dag håndhilser vi når de kommer inn i klasserommet, jeg ser og prøver å møte hver enkelt. Med 26 elever er det begrenset hvor mye tid man får til hver elev, men jeg prøver å være tilstede for alle.
Jeg kan nok være litt streng og forventer mye av hver enkelt, men jeg prøver å være rettferdig og jeg skryter også hemningsløst av dem når de har gjort noe bra og jobbet godt.
– Min filosofi har hele tiden vært: klasserommet skal være vakkert, ryddig og oversiktlig, elevene skal ha eierskap til rommet og være stolt av klasserommet sitt og det de har laget. Oppgavene må derfor også presenteres på en fin måte.
Det handler om å skape en god stemning og et godt sted å være. Elevene tilbringer mange timer der hver dag, de skal glede seg til å komme på skolen og det skal være gøy å lære.
– Jeg har fått mye inspirasjon fra Steinerpedagogikken, særlig når det gjelder å skape det gode rommet for kreativitet og at elevene får bruke fantasien. Det er videre viktig at de kan skape sine egne indre bilder. Jeg leser mye for elevene og mener det er viktig i vår tid at elevene får mer høytlesning enn at man bruker pausene i skoletiden foran smartboardet. Barn i dag får mer enn nok tid foran skjermen. Selv om det krever mer av meg, er det noe jeg gjør med glede.
– Jeg synes det er hyggelig å kunne inspirere og vise frem enkle ting man kan gjøre med klassen, derfor har jeg laget bloggen «Kunstskaplig talt». Jeg får veldig mange hyggelige tilbakemeldinger fra forskjellige lærere hvor de spør om oppgaver og ønsker seg flere eksempler. Til nå har bloggen hatt over 50 000 visninger og facebooksiden har over 2 500 følgere. Det er mange som er interessert i mer kunst og håndverk i skolen.
Anne Bamford, som har forsket på kunst i skolen, sier at «elever som har ukentlig kunst og kultur på timeplanen, gjør det bedre i basisfagene» Det er også det jeg erfarer!
Les mer på kunst-skapligtalt.blogspot.no
Klasserommet skal være vakkert, ryddig og oversiktlig, elevene skal ha eierskap til rommet og være stolt av klasserommet sitt og det de har laget, sier Elin Daler. Intervjuet av Ninon Onarheim.
