Som lærer lever jeg med slike spørsmål. Jeg grunner på hva som er skolens oppgave i samfunnet i dag, og hvordan vi best mulig kan møte, og undervise de barna som kommer til oss på en meningsfull måte.
Nåtidens klasserom
En av tingene som blir tydelig for meg i disse spørsmålene er at vi må se på klasserommet. Klasserommet er nærmest en institusjonalisert form i skolen, som vi sjelden eller aldri forhandler med eller bearbeider. Det å ta for gitt at undervisningen som regel skal foregå i et klasserom, legger enormt sterke føringer for pedagogikken.
I mitt masterprosjekt ønsket jeg å utforske hvordan vi gjennom en erfaringsbasert og praksisnær undervisning kan engasjere, styrke og ivareta elevenes lærelyst og sørge for god kunnskapsforankring. Et viktig spørsmål i dagens skole er hvordan undervisningen kan være mest mulig relevant og meningsfull. For å kunne ta imot kunnskap tror jeg det er viktig for elevene å kjenne på en mening og en sammenheng mellom fagstoffet og deres eget liv. En aktiv, deltakende elev som er samhandlende og nysgjerrig er forutsetningen for god undervisning.Jeg ønsket å utforske hva en fenomenologisk og livsnær undervisning kan bidra med for å komme til en fordypelse og vekke en nysgjerrighet og undring hos elevene. En livsnær undervisning som setter selve fenomenet i sentrum kan gi en utholdenhet i barnet som ikke en teoretisk, abstrakt undervisning kan gi.
Jeg mener at uteskole bør være en integrert del av barnas hverdag på skolen fra de er små. Uteundervisning og erfaringsbasert læring forutsetter at læreren forstår hvordan man fasiliteter elevenes møter med verdens fenomener. Dette skaper pedagogiske utfordringer som jeg opplever som lærerike, spennende og bidrar til nytenkning.
Bred og smal uteundervisning
Steinerskolen har som mål å drive en pedagogikk med mennesket/eleven i sentrum. Da må man mestre undervisningsmetoder som møter barnet der det er og som kan vekke nysgjerrighet og lærelyst. Undervisningen må utdanne og gi mulighet for å utvikle hele mennesket, både i forhold til kunnskap og i det sosiale og sjelelige. Steinerskolene har mange metodiske og pedagogiske muligheter for å gjøre dette. Mange av dem er ikke tatt i bruk.
Aktiv uteundervisning kan foregå på flere forskjellige måter. Den brede uteundervisningen tar for seg naturopplevelser, kjennskap til nærskog og lokalmiljø. Den smale uteundervisningen er knyttet til det teoretiske fagstoffet for å tydeliggjøre, binde sammen og fordype. I den smale uteundervisningen er ikke naturen hovedelementet, men den aktive, fysiske og erfaringsbaserte undervisningen.
Eksempler på uteundervisning
kan være:
- En hel dag ute, med oppgaver og samhandling, frilek og bålbrenning. undervisningsdag i fjæra, med biologisk mangfold. Gjerne tverrfaglig, med et hovedtema.
- Korte sekvenser ute som bearbeider og fordyper det teoretiske fagstoffet. For eksempel 15 minutter med aktive oppgaver
i grupper. - Arbeid i verksted, besøk på gård, museum, fabrikk, med for- og etterarbeid, for å fordype og kunnskapsforankre opplevelsen/erfaringen.
- Skolehage som arena hvor en bringer
inn tverrfaglig undervisning i tillegg til hagebruk som fag. Mat og helse bør være knyttet opp mot skolehagen.
I boken The Last Child in the Woods påpeker Richard Louv at barn i dag er mer oppdaterte på og opptatte av global oppvarming og klimaproblematikk enn å leke og være kjent i nærmiljøet. Mange barn i dag er ikke kjent i nærskogen og kjenner ikke nærmiljøet sitt. Deres nærkontakt med naturen er borte, og naturen er mer abstrakt enn konkret, bevisstheten er skiftet fra det nære og lokale, til det ytre og globale.
Louv peker på at fravær fra naturopplevelser og kontakt med naturen fører til en urovekkende utvikling innen psykisk helse. Han sier at kontakt med naturen er like viktig for barn som søvn og ernæring.
Tilgangen vi har på informasjon i dag er så å si uendelig, men opplevelsen av mening og sammenheng er kanskje en mangelvare. Jeg mener det er viktig at skolen legger til rette for å jobbe med dybdelæring og slektskap når vi former undervisningen. Skolen bør heller presentere noe kvalitativt enn å rekke over så mye som mulig på kort tid. Som følge av den globalismen vi nå lever i, har verden blitt fragmentert og enormt kompleks. Det er skolens oppgave å møte denne situasjonen på en måte som styrker barna.
Vi voksne vil jo at barna skal kjenne at de hører til, at verden er et godt og meningsfullt sted. Vi ønsker at de skal kjenne på håp og at de skal ta bolig i verden. Vi ønsker at barna opplever at verden er et sted de kan og vil ta vare på. For å oppnå dette må vi ta med barna inn i verden og ut i naturen.