I samarbeid mellom Steinerskoleforbundet og Steinerskolenes Foreldreforbund (SFF) ble det i 2006 opprettet en ombudsording for de norske steinerskolene. Ombudsordningen ble etablert med det formål å bidra til å støtte og sikre kommunikasjon innen skolene og mellom foreldre, elever og den enkelte skole, enten gjennom rådgivning eller gjennom bistand til å løse oppståtte konflikter.
I saker hvor det har blitt eller kan bli krevende å få til en god dialog, kan ulike parter søke hjelp hos Ombudet. Slik hjelp kan være samtaleledelse, formidling eller megling dersom situasjonen er fastlåst. Dersom Ombudet vurderer en sak dit hen at det kreves megling, kan en steinerskole som er medlem av Steinerskoleforbundet, ikke nekte å delta.
Organisering
Ombudet har tre medlemmer. Steinerskoleforbundet og SFF utnevner ett medlem hver med personlige varamedlemmer, og de to forbund blir enige om et 3. medlem som skal være gruppens leder. Det stilles krav om at lederen skal ha erfaring innen konflikthåndtering. Medlemmene velges for perioder på fire år.
Lavterskeltilbud
Ombudets leder, Fridtjof Piene Gundersen, sier at Ombudsordningen er viktig fordi den er et lavterskeltilbud som gjør det mulig å løse konflikter på skolene, og mellom foreldre og skole, på et tidlig tidspunkt. Han har selv vært elev ved steinerskolen, og jobber til daglig som advokat.
– Alternativet til ombudsbehandling kan være at konflikten eskalerer, eller at den blir hengende som et grunnlag for mistillit. Dersom foreldre ikke føler seg hørt av skolen, kan det være lurt å kontakte ombudsordningen på et tidlig tidspunkt, for på denne måten å få skolen i en strukturert dialog. Det samme kan gjelde for skolene dersom man opplever at man trenger hjelp til å kommunisere med foreldre. Gjennom ombudsordningen kan det ut av konflikter oppstå en positiv – og kanskje kreativ – dynamikk, hvor foreldreerfaringer kan omsettes til utvikling av skolen, sier han.
Arbeidsmåte
Når en sak innkommer, vurderer Ombudet om saken egner seg for ombudsbehandling. Uansett sakstype må det foreligge en skriftlig saksfremstilling fra klager. Foruten en kort fremstilling av tvistetemaet i saken, bør fremstillingen angi hvem klager anser som parter i saken, samt opplysninger om kontakten mellom partene i form av møter og korrespondanse. Dersom Ombudet vurderer saken som uegnet for ordningen, meddeles dette skriftlig og med begrunnelse til innsender. Dersom Ombudet vurderer saken som egnet for videre arbeid, avtaler Ombudet det nærmere innholdet av bistanden med partene. Innenfor denne rammen avgjør Ombudet selv hvordan saken skal behandles. Ingen av partene kan påtvinges en løsning, men Ombudet kan avgi en uttalelse om konflikten.
Hjelp til å se seg selv og den andre
Fridtjof Piene Gundersen forklarer at Ombudsordningen vil kunne være behjelpelig med å bedre forståelsen og kommunikasjonen i alle saker hvor det har «låst seg» mellom foreldre og skole: – Typisk vil være skolens håndtering av psykososiale problemer (derunder mobbing), skolens håndtering av klage på undervisningen eller en lærer, mangelfull tilbakemelding til foreldre om elevens kunnskaper og faglige utvikling, eller at foreldrene opplever at en kontaktlærer ikke fyller sin samlende og koordinerende rolle, utdyper han. – En konflikt kan bestå i noe så enkelt som at foreldre ikke føler seg møtt av skolen på en respektfull måte. I slike tilfeller kan det ligge konfliktskapende strukturer under. En henvendelse til ombudsordningen kan bidra til å adressere slike forhold.
En ombudsbehandling vil ofte være en hjelp for skolen til å se seg selv utenfra og komme videre på en konstruktiv måte. Foreldrene kan bidra til at det skjer, mener Gundersen. På samme måte kan en ombudsbehandling være en hjelp for foreldre til å forstå skolens perspektiv og utfordringer, avslutter Gundersen.
For mer informasjon om Ombudsorningen, se: www.steinerskoleforbundet.no,
www.foreldrene.no
Ombudets leder, Fridtjof Piene Gundersen
Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
