Det finnes ikke noe mer menneskelig enn læren om oss selv og vår seksualitet. Hvordan kroppen fungerer og utvikler seg, og hvordan vi er sammen med andre mennesker. Seksualundervisning handler om mer enn prevensjon, befruktning og kjønnssykdommer. Det handler om hvordan vi skal være mot hverandre. Og vi blir bedre kjent med oss selv. Det er et sentralt fag som ofte blir stemoderlig behandlet. Hvordan snakker man med internettgenerasjonen om kropp, følelser og seksualitet?
Linn Larsen møter meg i et sommertomt klasserom på Steinerskolen i Oslo. Her forbereder hun neste skoleår og skriver de siste vitnemålene for sjetteklassingene sine. Dette er andre gangen hun er klasselærer og følger elevene fra skolestart og ut ungdomsskolen. Gjennom elevene sine opplever hun hvordan oppveksten og samfunnet er i endring, og det er særlig én ting som har forandret seg:
– Sex får alt for mye oppmerksomhet i dag! Avisene bruker de tykke fontene som før var forbehold de riktig store nyhetene; det viktigste som hadde skjedd i verden. Nå kan man lese: slik oppnår du sommerorgasmen! Eller: slik tilfredsstiller du ham! på forsiden av en av landets største aviser. Man kan få inntrykk av at sex er det viktigste i verden for oss voksne når det får så mye plass i mediene. Og noe så naturlig som en naken kropp skal plutselig forbindes med sex eller prestisje. Det smitter over på barna. Elevene vil ikke kle av seg sammen lenger. Før fikk man se alle typer kropper – i dusjene i svømmehaller og i garderoben. Læreren dusjet også sammen med elevene. Nå er kroppsfokuset og -presset stort. Både fra media og fra barnas forbilder som artister og skuespillere. Ta Markus og Martinius for eksempel – deres publikum er små barn og unge, likevel spiller de på sex i både tekster og videoer.
– Mange elever synes det er vanskelig å snakke om kropp og om seksualitet. Og mange lærere kvier seg. Noen bruker helsesøster, men det beste er klasselæreren. Det er du som kjenner elevene best og kan svare på spørsmål og tilpasse til situasjoner som elevene kjenner. Steiner sa at læreren skal være begeistret for det hun underviser! – og det gjelder også for seksualundervisningen. Det er så menneskelig og viktig, og elevene trenger forbilder og svar. Det er mange vrangforestillinger og misforståelser ute og går. Elevene er på mange måter overinformert; fra aviser, sosiale medier, reklame, filmer og porno, men de har utrolig mange spørsmål. Som lærer må jeg sette meg inn i hva de møter og hva de lurer på. Og ikke minst lære dem om alt det vakre, herlige og naturlige som de ikke nødvendigvis ser eller leser andre steder.
Kropp er naturlig
– Jeg prøver å være et godt forbilde og avslappet til kroppen min. Jeg husker en gang jeg skrev på tavlen og noen av elevene oppdaget at jeg hadde hår under armene. Det ble skikkelig oppstandelse og noen synes det var ekkelt. Har damer hår der?? Da var det på tide med en liten snakk. Om kvinner og menn og hår. En annen gang må jeg irettesette en som snakker om hvor stygg noen er. Stygg for hvem? Jeg pleier å sitere Murakami: «hun var ikke pen, men hun var veldig, veldig vakker!» Du synes kanskje at noen er mindre pen, men det er din mening og trenger ikke å deles med noen andre. Alle liker forskjellige ting, og det er mangfoldet som er vakkert! Det vil jeg lære elevene mine.
– Allerede i andre og tredje klasse begynte jeg med noen tema. Hvem bestemmer over din kropp og din tiss? Det er det du som gjør. Det er ikke lov til å ta på tissen, på rumpen, eller på puppene til en annen. Og man skal heller ikke gjøre noe om den andre sier nei – selv om det er å ta noen på armen eller et annet sted som ikke du synes burde gjøre noe. Hver person bestemmer over sin kropp. Ferdig snakket. Ingen andre skal gjøre noe mot deg som du ikke liker. Alle voksne vet at det ikke er lov. De som sier noe annet, de lyver.
Det er mange barn som opplever at andre går over grensene deres, og noen barn blir misbrukt. Det er så vanlig og så vanskelig å oppdage. Og konsekvensene er fatale for barnet. Hvem kan man fortelle det til? Om læreren snakker om disse tingene, så tror jeg at det er lettere for elevene å åpne seg. Om det er noe de har behov for å fortelle, så håper jeg at de ser på meg som en tillitsperson som de kan betro seg til.
Barn av sin tid
– I fjerde klasse hadde noen elever i klassen vist og sendt hverandre porno på mobilene. Det er ikke greit, og vi hadde mange samtaler om det i ettertid. De som hadde spørsmål om det, kom og snakket med meg. De kunne ikke skjønne hvorfor voksne ville ha sex når det så så ekkelt ut. Barna må få vite at det sjelden er slik som på film. De fleste som kommer til meg, trenger trøst, ikke forklaring. De har sett ting de ikke liker å se på. Jeg lærer dem at de ikke skal si grove ting og ikke tvinge hverandre til å se på ting som den andre ikke vil se. Det er ulovlig.
– Da jeg var liten, var det en nabogutt som hadde en grov kortstokk, på noen av bildene kunne man skimte en pupp. Det var pirrende, men det meste var overlatt til fantasien. Nå er pornoen barn møter, helt uten filter, uten historie og ofte overgrepspreget. Det handler ikke om kjærlighet eller tilfredstillelse, men ofte om grensesprenging. I tillegg er den lett tilgjengelig – barna går med en pornokanal i lommen, bokstavelig talt. Å surfe porno er vanlig: 6 av 10 i alderen 13–16 har sett porno eller vært på sex-nettsteder (medietilsynet 2014.)
Pornodugnad
– Skal jeg kunne hjelpe barna, må jeg vite hva de ser, og derfor har jeg gjennomført det jeg kaller en pornodugnad. Da satt jeg meg ned og surfet på porno for å være oppdatert. Det er veldig mye brutal sex som kommer opp, og jeg synes det er skummelt når alt blir «greit». Det skjer en normalisering av det unormale, og det som før var betraktet som særinteresser, blir for alles øyne med noen tastetrykk. Gjennomsnittlig varer et pornoklipp bare 11–16 sekunder og da sier det seg selv at det er ganske langt fra virkeligheten. Og at det ikke er tid til romantikk. Dessverre.
– Den største faren med å «lære» sex av å se porno er at det er så ulikt hvordan sex er i virkeligheten. Porno er laget for at vi skal bli kåte og trykker på alle de riktige knappene. Det er ikke sikkert din fremtidige kjæreste kan være like visuell. Og det er ikke naturlig heller. Og så er det vanskelig i forhold til grensesetting. Det finnes mange filmer som tuller med overgrep. Kvinnen sier nei igjen og igjen, men likevel fortsetter mannen. Helt satt på spissen kan man lære at overgrep er greit. Jeg leste på barnehuset.no at det er flere og flere barn som misbruker andre barn. De har sett grove ting som de vil prøve på andre. Derfor er dette temaet stadig viktigere å snakke med barna om!
– Men alt var ikke bedre før. Noe av det virkelig fine med trekant- og juntafilgenerasjonen er at de er så åpne og tolerante. De lytter interessert og de stiller spørsmål. De er lite diskriminerende i forhold til kjønn og seksualitet, og det er bra! Det er mange versjoner av oss mennesker – og det er viktig at det er plass til alle og at ingen føler seg syke eller mindre verdt. Noen er ikke interessert i sex. Noen forelsker seg i mennesker og ikke kjønn. Vi er alle forskjellige. Det er en stor frihet for mange ting i dag, heldigvis!
Pubertet
– I sjette klasse har jeg guttene og jentene hver for seg. Da snakker vi om de forandringene som skjer i kroppen når man blir ungdom. Jeg bruker egne erfaringer og åpner meg for elevene. For eksempel kan jeg fortelle om da jeg fikk mensen. Eller hvordan det var å få pupper, eller når jeg kysset noen første gang. Om forelskelse. De skal åpne seg for meg, og da må jeg også åpne meg for dem. Og fortelle slik at de forstår at det er naturlig. Jeg bruker litt humor når jeg forteller, men det er viktig å ikke bli flåsete – det er et alvorlig og viktig tema som opptar elevene. Det skal være informativt og bra og ufarliggjøre det de gruer seg for eller er flaue over.
– Elevene er veldig åpne og har mange spørsmål. Noen er mer tekniske: som når man får hår på tissen, når man får mensen, når tissen kommer til å vokse seg stor. Og hvor stor den blir. Kroppspresset gjelder også for gutta. Noen er opptatt av onani, jeg synes Agnar Mykle sier det vakkert: «Ene-elskov». Og andre igjen spør om kjærlighet og forelskelse og om hvorfor man vil ha sex? Og hvordan man vet at man vil ha det?
– Jeg forteller dem at en dag møter du noen som du liker så godt at du bare vil være den personen så nær som du bare kan, helt inni hverandre. Det er derfor det også kalles å elske. Det er viktig å ta med det fine, vakre og deilige. I pornoen er menn maskiner, og det er synd på gutter som tror det er slik det skal være, og på jenter som tror at det er det som er deilig. Jeg prøver så godt jeg kan å fortelle dem om alt det vakre med to mennesker som elsker hverandre. Og fokuserer på at det er noe man vil – det er din kropp. Det er din sex. Det er noe du gjør om du liker det. Alene og med deg selv. Og når du blir voksen og vil dele det med noen andre.
– Og så fortsetter samtalene. Hvor frie er vi egentlig? Kan du være hvem du vil? Kan du elske hvem du vil? Kjærligheten er det viktigste. Alle mennesker ønsker seg kjærlighet! For det er det vakreste i verden. Det vil jeg at elevene mine skal oppleve.
Livets vakre begynnelse
– På ungdomsskolen kommer det man ofte tenker på som klassisk seksualundervisning. Om prevensjon, graviditet og kjønnssykdommer. Og om livets vakre begynnelse! Med min forrige klasse laget jeg en forestilling á la Trond Viggo. Jeg laget et stort egg i bivoks som stod på kateteret. Og tråder som svømte rundt i klasserommet i en vakker dans. Med stor dramatikk nådde til slutt den eneste ene frem til egget og smeltet sammen med det. Etter timen var det en av elevene som spurte om å «få babyen». Eleven ville gjerne ha det befruktede egget og passe på det. Det ble både vakkert og virkelig for elevene og disse bildene kan fanges opp i embryologien i 10. klasse. Tenk at vi alle har vært helt like en gang. I begynnelsen er vi det samme. En celle. Så et lite foster. Og så kommer utviklingen som gjør at vi enten danner eggstokker eller testikler. Dette kan elevene tydelig se når vi tegner fosterutviklingen i mors liv. Uke for uke trer det lille mennesket frem. Og jeg håper de opplever hvor vidunderlig det er å være menneske!
Adam og Eva i paradis, tavletegning av Ketil Reigstad.
Intervju med Linn Larsen av Ninon Onarheim
Foto: Kristine Nyborg
