Steinerskolens juvel: årsoppgaven

Det siste året på en videregående steinerskole arbeider elevene med en årsoppgave. Det er en enestående mulighet til å følge en interesse eller finne ut av noe en er nysgjerrig på. Elevene kan skrive om nesten hva de vil, og dette gjør valg av tema både utfordrende og spennende. Gjennom arbeidet med oppgaven får elevene unik trening i fordypning og øvelse i å gjøre selvstendig arbeid.

I løpet av et år skal eleven sette seg grundig inn i sitt tema og lære seg mye nytt, forfatte en tekst i akademisk stil, gjøre et praktisk arbeid og kunne legge frem sin nyervervede kunnskap for et publikum. Dette krever god planlegging og selvdisiplin. Oppgaven er en viktig modningsprosess og en god forberedelse til livet etter skolen.

Det er utfordrende å være fri

Mange kjemper med dette valget lenge. Å velge emne er en stor del av jobben. Mulighetene er uendelige. Dette blir elevens møte med seg selv. Oppgaven skal ha en teoretisk del og en praktisk/kunstnerisk del. Men eleven velger selv hvor hovedvekten skal ligge. I oppgaven «Gitarbygging – strengeinstrumenter og instrumentmaking i etnomusikkens univers» ble hoved­vekten lagt på å bygge en gitar, mens oppgaven «Kjernekraft, er det et alternativ i Norge» hadde et intervju med en vitenskapskvinne som praktisk del, mens hovedvekten i oppgaven lå på den teoretiske delen.

Det er satt av faste timer til arbeid med årsoppgaven, og her gis hver elev mulighet til å legge frem sine tanker og sitt arbeid. Hvis noen mangler idéer, kan de andre i gruppa komme med forslag eller stille spørsmål. De er selv i samme situasjon, de kjenner hverandre og det skapes et fellesskap som blir en enorm støtte i hele prosessen.

Kunsten å begrense seg

Hvordan begrenser man tema? Det er en prosess med glede, smerte og med mye læring. Et vesentlig arbeid gjøres før ett eneste ord er skrevet. Ofte tar eleven kontakt med fagfolk utenom skolen. Vi oppfordrer til det, spesielt når det gjelder å få hjelp til å finne problemstilling og til å finne relevant litteratur.

Hver elev får en veileder på skolen og sammen utarbeider de en arbeidsplan for året og hva som må gjøres når.

Selvdisiplin

Det er alltid spennende å møte klassen etter sommerferien i 3. videregående. Noen elever har arbeidet seriøst i en del av ferien og andre har hatt gode intensjoner, men har tatt seg mer fri. Men tankene omkring oppgaven er der hos alle. Nå er det viktig å komme godt i gang med arbeidet. I løpet av høsten og vinteren arbeider elevene selvstendig med oppgavene. Gode råd får de i samtale med de andre elevene og med sine veiledere. Å holde seg til planen, arbeide møysommelig og ikke miste målet av syne, er krevende.

Etter ett års hardt arbeid leveres oppgaven inn. Elevene puster velfortjent ut, men de er ikke helt i mål. Det gjenstår en ikke ubetydelig utfordring; den muntlige presentasjonen. Det er kanskje den elevene har gruet og gledet seg mest til, men med grundig forberedelse og øvelse går det forbausende godt.

Hver elev får 10 minutter til å legge frem sitt arbeid. I pausen kan publikum bla i oppgavene som er stilt ut, beundre de kunstneriske arbeidene og se hvordan elevene har løst den praktiske delen. År etter år opplever vi at dette blir en festkveld med begeistring og et rikt og variert innhold. Elevene har fått et frihetsrom til å gjennomføre årsoppgaven, og de er utrolig stolte etterpå. Nettopp fordi det er et så stort og langvarig arbeid, kan de kjenne at de duger!

Klare for verden

Vi inviterer elevene i 3. videregående til et lærermøte på slutten av året for å høre hvordan det har vært å være elev hos oss. Alltid blir årsoppgaven nevnt som det de lærte mest av. De siste årene har vi også hatt en billedkunstlinje som har en 3 måneders fordypningsoppgave. Gjennomgående har disse elevene vært misunnelige på allmennelevene som har hatt et helt år og stor valgfrihet i sin oppgave. For mange elever har arbeidet med årsoppgaven fått stor betydning for videre studier og yrkesvalg, både når det gjelder å finne ut hva de vil arbeide med og hva de ikke vil gå videre med.

Slik ble årsoppgaven til

Den første årsoppgaven ble levert 1. mars 1971 ved Rudolf Steinerskolen i Aarhus i Danmark. 18 elever gikk ut som Danmarks første eksamensfri klasse. I Aarhus var det dengang lærerne som vurderte oppgavene, og da var også kladd og notater underveis levert inn, for å vise prosessen eleven hadde vært i.

I Norge kom årsoppgaven med i steinerskolens læreplan fra 1977. Et viktig prinsipp den gang var at steinerskolen skulle være 12-årig og uten karakterer. Årsoppgaven tilfredsstilte myndighet­enes krav til vurdering fra en ekstern sensor, og skolenes ønske om en individuell modnings- og selvprøve.

«Opplegget for årsoppgavene bygger delvis på Rudolf Steiners anbefaling om å la elevene i det avsluttende skoleåret få individuelle utfordringer, delvis på positive erfaringer med en slik ordning fra andre land som har utviklet steinerskoler med videregående trinn før det kom i stand i Norge». (Idé og Innhold 2004).

I dagens læreplan er årsoppgaven regnet ut til å være 280 årstimer. Den er mest en modnings- og læringsprosess. Målet med års­oppgaven er beskrevet som å skulle «stimulere til en tenkning som er rotfestet i elevenes egen erfaringsverden, samtidig som tanken gis mot og inspirasjon til å erobre nytt land i fellesskap.» Ved enkelte steinerskoler skriver elevene en fordypnings­oppgave i stedet for årsoppgave. I tillegg er 21 kompetansemål satt opp. Fortsatt vurderes oppgaven av en ekstern og en intern sensor. Vurderingen skjer i form av en skriftlig vurdering samt en tallkarakter.

Det er et bredt spekter av oppgaver som leveres inn, her er noen titler fra Steinerskolen i Trondheim:

• Spill – himmel eller helvete?

• Hva er særegent med Indiefilm?

• Karolinermarsjen

Å lage klær fra tidsepoken var praktisk del

• Hvordan følelser setter spor

• Hele verden i en kaffekopp, kaffe og kafékultur

• Å lande på bena, en oppgave om å holde balansen

• Skyttergravene, om norsk EU-debatt

• Ondskap, hva får folk til å begå onde handlinger

• Gjenklangen fra gatene, hvordan har livet som gatemusikant utviklet seg fra sin begynnelse til i dag?

• Leirehus – en gammel byggetradisjon i moderne tid

• Å bygge og selge en pc med profitt

• Hvordan gi best livsglede til demente?

• Hvilken betydning hadde Indira Gandhi for kvinnene og kvinnesynet i India?

• Musikkinnspilling, fra sang til cd

• Empati, i teori og praksis

• Alpint, hva er det som gjør det så tiltrekkende?

• Dere tåler mere enn dere tror, norske spesialstyrker

• Nikola Tesla, hvorfor ble han glemt?

• Klatring, hva er forskjellen på klatresport før og nå?

• Supermat, hvor super er egentlig den?

• Fluefiske etter ørret

• Restaurering av Plymouth Plaza 1954

• Nidelven

• Kosmologi, teorier om universets skapelse naturvitenskapelig og mytisk

• Kvinnemishandling

• Klimainnvirkninger i byggeteknikken

• Vegbygging i Norge

• Statsstyret i Sovjetunionen

• Barn og miljø

• Skihopping med historisk oversikt og utvikling frem til i dag

• Planten og mennesket

• En musikalsk og litterær studie over James Joyce

• Bevegelse og musikkterapi

• Karikaturtegning gjennom tidene

• Aviser under krigen

• Barn og leketøy

• Multippel sklerose

• Frelsesarméen – med hovedvekt på ettersøkelsesarbeidet

• Utviklingen av kvinners deltagelse i idretten

• Menneskehjernen

• Reiseliv

• Legeplanter

• Hannah Ryggen

• Fiskeoppdrett i Norge – i dag og i morgen

• Østfronten under annen verdenskrig

• Vilje, fantasi og sunn fornuft, handicapidrett i Norge

• Tinnsjøen, en limnologisk oppgave

• Ungdom i Russland

• Råkvåg gjennom det siste hundre år

• Ønskekvisten

• Lyd

• Å blåse glass

• Transaksjonsanalyse (samspill mellom mennesker)

• Narkotika, misbruk og behandling

• Efesos

• Smykketradisjoner i det gamle Egypt og Hellas

• Absurd teater

• Fraktaler

• Døden sentralt i livet

• Bybilder og dikt

• Ballettens fantastiske verden

• Vampyrer i europeisk folketro

• Skilbragd – et åkle blant vevnader i Gudbrandsdalen

• Bylten av skjensel og drømmen om ry

– Agnar Mykles romanskikkelse Ask Burlefot

• Steinerbarnehagen i Norge

• Overtro – folketroen i Norge

• Barn i krig – ei tapt framtid

• Om mikroorganismens innvirkning på næringsmidler og våre muligheter til å påvirke disse prosessene

• Selvutvikling – veien til bedre helse

• Den lille scenografien

• Hvordan kommunisere nonverbalt med pantomime som metode

• Maling på silke

• Tuba – instrumentet, miljøet og musikken

• Makevalg

• Hyttebygging og innemiljø

• Søkelyset på medienes rolle i Gulfkrigen

• Bygging av slalomkajakk

• Å skrive med lys – kreativ fotografering og foto som kunst

• I edderkoppens rike

• Ishockey

• Psykodrama og de undertryktes teater, drama som terapi

• Kaos

• Keltisk kultur og keltiske trommer

• Språkforming, diktopplesning

• Dagsommerfugler i Stadsbygd

• Fra ulv til dressert hund

• Stumfilm

• Etnisk sang

• Dada fragmenter – Emmy Hennings, Richard Huelsenbeck, Man Ray

• Egoisme og altruisme

• Austrått slott, et renessanseanleggs bygningshistoriske utvikling

• Tsjernobylulykken

• Ansiktet. Et kommunikasjonssenter

• Art Nouveau og Jugend i Trondheimsarkitekturen

• Stereoanlegg i bil

• Norske kofter

• Monarkiet – en blå historie

• Trønderrock

• Sportsfiske med stang

• Å vannkjøle en PC

• Sørsamisk mangfold i dag

• Barndommens betydning for vår utviklin.

• Meditasjon er å komme hjem

• I Hildreheim – en oppgave om folketro

• Skjønnhet

• Morgan Kane

• Modernismen i arabisk litteratur

• FNs rolle i verdenssamfunnet

• Om kalveoppdrett

• Tim Burton og det visuelle uttrykket i hans filmer

• Det nord-norske

• Hvordan blir mennesket påvirket av musikk?

• Dukketeater