Siden 2008 har elever fra Oslo by Steinerskole vunnet priser i konkurransen Unge forskere hvert år. Det er Proscientia som organiserer konkurransen for forskningsrådet, og det konkurreres i to klasser: naturvitenskapelig og humanistisk klasse. I tillegg er det en egen kategori for ungdomsskolen. Rundt 200 prosjekter deltar i Unge forskere hvert år. Jeg møter to av lærerne ved Oslo by Steinerskole; Jon Henrik Holm fra humanistlinjen og Halvor Egner fra realfagslinjen for å høre om hvorfor det er så mange finalister og vinnere fra Oslo by Steinerskole.
Jon Henrik: Våre elever jobber med en fordypningsoppgave i 3. videregående. Det gjøres på alle steinerskoler, men vi har laget vår egen vri. Fremfor at elevene jobber med oppgaven et år, har vi satt av tre måneder til arbeidet. Det er disse oppgavene elevene kan velge å sende inn til Unge forskere-konkurransen. Noen oppgaver er mer egnet for Unge forskere enn andre, men vi oppfordrer våre elever til å sende inn de som passer i kategoriene. Noen av elevene er veldig klar for å være med, og noen har det som mål for oppgaven sin og er gira på det. Vi er ikke en forskningsskole eller et mini-universitet, men god steinerpedagogikk er å la den analytiske tenkningen få blomstre på videregående for så å krones med en fordypningsoppgave i et selvvalgt tema.
Halvor: Oppgaven er ikke helt fri, tema må velges innenfor et fagfelt de har vært innom. De skal ha et godt faglig grunnlag. Jeg mener at denne begrensningen er viktig, det er lett å gå seg vill i helt fremmede fagfelt. Det typiske er at tema kommer frem i samtale mellom elev og lærer. At man sammen former en oppgave innenfor noe eleven er spesielt opptatt av.
I begynnelsen er elevene redd for at det ikke vil bli engasjerende nok, og at det vil bli lenge å jobbe med et begrenset tema. Men alt er engasjerende når man kommer skikkelig inn i det. Og så lærer de prosess og hvordan de kan planlegge tiden sin, for dette er ikke en oppgave som kan skrives natt til fredag.
Jon Henrik: Å skrive små oppgaver, søke informasjon, lese kritisk og forme egne tekster har de øvet seg på siden de begynte hos oss. Vi dekonstruerer på en måte hele virkeligheten deres. Mange blir forvirret i begynnelsen. Nå skal de tenke selv og definere selv. En slags vill tenkning. Forskning er jo kreativitet! Og elevene opplever en glede ved å få jobbe med og fordype det de er interessert i.
Halvor: Elevene får tett oppfølging av en fagperson og veileder hver uke i skriveprosessen. Og så å si alle leverer. Av våre 150 tredjeklassinger er det 1–2 som ikke leverer hvert år. Å skrive en oppgave på dette nivået gir stor mestringsfølelse. Det er menneskedannende, det åpner nye perspektiver og er studieforberedende. Arbeidet med oppgaven trener fri tenkning, noe de kan bruke for seg selv videre i livet. Derfor er oppgavene gode for alle! Og noe de er stolt av å ha gjennomført.
Det er lektorer i andre videregående skoler som vurderer fordypningsoppgavene, og det er viktig for oss på systemnivå. Det gir en realitetsorientering i forhold til faglig nivå og en sjekk på vårt system og våre vurderingskriterier – at vi er gjeldende og ens med andre i miljøet. Av samme grunn er det gledelig at noen av våre elever deltar i Unge forskere – det viser at vi holder høyt faglig og kreativt nivå. Forskningsrådet ser etter originalitet og nye vinklinger. Det er veldig høyt nivå i konkurransen, men de premierer også de som våger å prøve noe nytt, å komme ut av boksen og ikke bare forfine det kjente.
Jon Henrik: Mange av våre elever beskriver fordypningsoppgaven som noe vesentlig for deres liv. Det forbereder dem på livet etter skolen, uansett hva de skal gjøre videre. Dette har jeg gjort, dette fikk jeg til – det er mestring! Og det er i prosessen den viktigste læringen ligger. Den ekstra motivasjonen som noen får av å for eksempel delta i konkurranser, er bare for glasur å regne.
Jon Henrik Holm, underviser i norsk, litteratur og historie.
Halvor Egner, underviser i fysikk-, matematikk- og naturfag.
