En god start på dagen

«Ikke gå der, det er flytende lava!» En andreklassing hopper fra stein til stein og videre bort til noen store fururøtter. Der er han trygg. Jeg følger etter sammen med resten av andreklasse. Vi har startet dagen sammen ute på
ring og nå går vi – én etter én – etter ekspedisjonslederen. Vi øver motorikk, kondisjon, balanseevne og samarbeid. Og selvfølgelig skal vi komme oss trygt gjennom det farlige lavalandskapet og prøve å unngå å møte en dinosaur.

Mange barn og unge er allerede fulle av inntrykk før de kommer til skolen. De har kanskje sett på skjerm til frokost eller smartphone i bilen eller på bussen på vei til skolen. Noen har vært lenge oppe og spist en god frokost, andre har nettopp stått opp og er ikke kommet ordentlig i gang med dagen. Da er det godt å gjøre en felles aktivitet som start på skoledagen og å få «nullstille» seg med fysisk aktivitet ute sammen med læreren og klassen sin.

Fysisk aktivitet er viktig for trivsel og læring. Utdanningsdirektoratet skriver: «Fysisk aktivitet er en del av den obligatoriske grunnskoleopplæringen og skal inngå som en del av skolehverdagen. Aktiviteten er ikke opplæring i fag, og det er derfor ikke fastsatt egne kompetansemål for aktiviteten. Timene til fysisk aktivitet kan likevel brukes til å støtte opp under læring og læringsprosesser.»1

Som steinerpedagoger er det vår oppgave å fylle myndighetens krav med meningsfullt innhold og utvikle metoder og verktøy for å implementere vår pedagogisk kunnskap. I steinerskolene har vi en lang tradisjon for å ha både praktiske, teoretiske og kunstneriske arbeidsmåter i under­­­vis­ningen. Nyere forskning2 bekrefter vår erfar­ing med at mangfold i metode og aktivitet i skolehverdagen styrker elevenes læring. Senior­rådgiver Tove Rømo Grande og forsker Per Morten Fredriksen skriver at «… noe av grunnen til at barna lærer bedre med bevegelse, er at det skjer flere koblinger i hjernen.3» I hjernen har vi synapser, som er koblinger mellom nerve­celler, og flere av disse blir aktive når vi gjør flere ting samtidig. Slik får hukommelsen flere knagger å henge informasjonen på, og vi husker bedre det vi lærer om vi samtidig er i bevegelse eller utfører praktiske og kunstneriske oppgaver.

I tillegg til mangfoldig undervisning for god læring, vektlegges det at aktivitet og bevegelse øker elevenes trivsel og det sosiale miljøet ved skolen. Ved Steinerskolen i Fredrikstad har vi blant annet gjort to tiltak som kan være med på å styrke det psykososiale miljøet på skolen:

• Alle klassetrinn starter dagen ute med 30 minutter fysisk aktivitet.
• Skolen har en sosiallærer (i år er stillingen delt mellom to lærere,) som er tilgjengelig for klasselærer og faglærere.

Vi starter dagen ute hver dag. Hver klasse samles på sitt sted i skolegården og gjør ulike aktiviteter tilpasset de enkelte klassetrinn.

Småklassene

Skolegården på Steinerskolen i Fredrikstad har en skog, en bekk, fjell, knauser, fotballbane og skolehage. Småklassene har et eget skolebygg som ligger på den andre siden av bekken. Her samles klassene hver morgen på ring ute. Vi synger sanger tilpasset årstidene, klapper gange­tabeller, teller og har forskjellige ringleker. Dette er samlende for klassen og barna blir bevisste på hvem som er her i dag, hvem som er borte, hvor mange vi er. Her er mulighetene mange. Etter ringen introduserer vi etter hvert hoppetau, men også andre aktiviteter som «gi et lite vink», ball-leker osv. Mange av småklassene synes det er spennende med «Lavaleken». Da leder enten læreren, eller en ekspedisjons­leder, an og så hopper vi fra stein til stein og klatrer over røtter og trær. Det er viktig å ikke berøre bakken, for der renner det jo flytende lava! Barna er ivrige, og som voksen kan det være befriende og en berikelse å få ta del i barnas lek.

Når barn leker og er fysisk aktive, blir de også sultne. En del barn har dessuten ofte ikke spist frokost før de kommer på skolen.4 Vi har derfor innført «minimat» under oppropet når elevene har kommet inn. Barna spiser frukt, nøtter, yoghurt eller litt brødmat før hovedfaget starter.

Mellomtrinnet

5. –7. klasse samles hver morgen på ring ved sin faste plass ute i skolegården. Selv om elevene
nå går på mellomtrinnet, trenger de fortsatt å samles. Det at vi starter dagen på ringen kan gi elevene en fornemmelse av kontinuitet fra det de hadde i småklassene. Det gir også en følelse av trygghet og fellesskap med resten av klassen.

På mellomtrinnet kan man avansere ring- og klappelekene. Gangetabellen kan øves i utallige varianter og i samarbeid med skolens eurytmilærer kan man lære elevene avanserte og motorisk utfordrende ringleker og andre aktiviteter som passer alderen. Selvsagt kan man også leke dansk stikkball, dødball, flaggleken og så videre.

Noen klasser har med stort hell tatt i bruk to hoppetau når de hopper tau. Det er utfordrende og krever både konsentrasjon og god motorikk.

På Steinerskolen i Fredrikstad har vi i mange år hatt Dane Morris som lærer. Han innførte «four square», et ballspill som passer godt i skolegården, som en av vår skoles spesiale. Alle elevene lærer seg dette spillet og det er blitt en populær aktivitet i friminuttene for elever i alle aldre. Dette fører til at elevene gjerne leker på tvers av klassetrinn, noe som kan være utfordrende, men også en stor berikelse og veldig lærerikt. Du kan lese mer om dette spillet, i en tidligere artikkel i Steinerbladet (1/2020). Morris skriver i artikkelen at leken er «noe som gir tilfredsstillelse og glede. Tilfredsstillelse er personlig hos hver og en, mens glede kan oppleves av den enkelte og gruppen, men også gis til andre. Denne tosidigheten er helt sentral i leken … 5»

Elevene på mellomtrinnet er på ulike stadier når det gjelder modning. Vi opplever at en del av elevene på mellomtrinnet er litt avventende i forhold til lek. De blir gjerne stående litt på sidelinjen og vente, før de våger seg med på leken. Dette kan være en sårbar periode for noen av elevene, og det er viktig å tilpasse leken slik at alle føler seg trygge og ønsker å delta sammen med klassen.

Etter min erfaring er det av stor betydning at lærerne selv er aktivt med på den fysiske aktiv­iteten og leken. Hvis vi skal få barna til å leke og bevege seg ute, må vi voksne også gjøre det, fordi barn etterligner det vi voksne gjør. Å være i bevegelse sammen er positivt både for læreren og for elevene. For barna kan dette åpne opp for en annen kontakt med læreren. Man er ikke inne i klasserommet og kan kanskje bli kjent på en mer uhøytidelig måte. Noen blir kanskje overrasket av å se læreren sin ake i full fart nedover akebakken i gledeshyl? – men det gir mye glede og skaper felles opplevelser med elevene, som etter hvert åpner opp for en god kontakt også i klasserommet. For læreren gir det anledning til å se flere sider av elevene i lek og sosialt samspill. Man blir godt kjent.

Ungdomsskolen

På Steinerskolen i Fredrikstad ligger ungdomsskolen i andre etasje i skolebygningen. Elevene har en lang svalgang der de kan oppholde seg ute før de går inn til klasserommene sine. Her «henger» elevene, lener seg på rekkverket og ser ut over skolegården hvor de andre leker. På ungdomsskolen opplever vi at elevene ikke så lett begir seg ut i lek uoppfordret. Det er mye som skal snakkes om, ting man må oppdatere hverandre på og gjerne vise hverandre på mobil­telefonene sine før skoledagen starter. Men også her ser vi verdien av å samle klassene til en felles start! Vi velger ikke ringen på ungdomsskolen, men starter dagen i en trygg klynge sammen med de andre i klassen. Elevene kan enten gå en tur eller være med på aktiviteter i skolegården. De som vil gå tur kan velge om de vil gå den store eller lille runden. Dette er gåturer i skogen utenfor skolens område. Her kan de gå sammen to og to, i en liten flokk eller gå alene. Lærerne går også tur og vi observerer om det er elever som ofte går alene eller noen som trenger en ekstra oppmuntring for å få glede av turen. Ofte opplever jeg å se ungdommene komme tilbake varme og med røde kinn, klare for å starte hovedfag og litt samsnakket om det livet som er utenom skoletiden.

Vi setter også i gang ulike ballspill, aktiviteter og leker med ungdommene. Klassene leker da gjerne på tvers av klassetrinn, og det er ofte at noen av de elevene som først sa de skulle gå tur, ombestemmer seg og blir med på leken i skolegården i stedet. Jeg tror det viktigste er å legge til rette for aktivitet og kreve at alle skal være med.

Sosiallærer

På Steinerskolen i Fredrikstad har vi i mange år hatt en sosiallærer som jobber tett med lærerne og som har gjort oss bevisste på hvordan vi kan møte både foreldre og barn på en god måte. Er det foreldremøter, samtaler eller møter med for eksempel PPT som kan være utfordrende å stå i alene som klasselærer, kan sosiallærer være med.

Oppstår det en hendelse eller en konflikt mellom noen elever, har vi samtaler så raskt som mulig. Dette er noe vi starter med når elevene er helt små. De venner seg til at vi som lærere tar tak i ting med en gang og at vi har slike samtaler. Ofte blir dette gode dialoger med barna og noen ganger ber elevene selv om å ha samtale med sosiallærer.

Om det å lytte

Når vi har slike samtaler, er det viktig å la elevene få snakke. De må få fortelle sin versjon og hvordan de opplever det. Vi voksne er veiledere som ofte får rollen som ordstyrer eller en slags dirigent. Vi opplever mange ganger at elevene er flinke til å sette ord på følelsene og beskriver hendelsen selv. Vi voksne kan kanskje gjenta det som blir sagt eller oppsummere. «Er det slik at …?» Gjerne speile tilbake det som barna gir utrykk for av følelser og tanker. Alle elevene bør få fortelle sin opplevelse av hendelsen eller det som har oppstått.

Vi ser også at det er viktig å ta tak i problemet så fort som mulig. Sosiale medier har gjort at dette er meget følsomt. Ting skjer fort, og en liten hendelse som kanskje kunne la seg ordne opp i, kan vokse og spre seg til noe vi ikke har kontroll over.

Når elevene blir eldre, er det også viktig å jobbe med at de skal få en forståelse for hvordan den andre kan ha opplevd situasjonen. Det å lære seg til å se den andres perspektiv, å øve seg på dette helt fra de er små, er en verdifull erfaring og en viktig ferdighet å ta med seg videre i livet. Elevene øver seg på å løfte seg selv, å forstå verden utenfra. Hvordan er det å være en annen? Det å kunne gå videre, å ha evnen til å legge ting bak seg er noe vi jobber mye med.

I ungdomsskolen er det mange som har lært seg å bruke de voksne. De spør gjerne selv om en samtale med sosiallærer, noen ganger også bare fordi det er hyggelig. «Det bringer oss jentene litt mer sammen, Maria».

Foreldrene spiller selvsagt også en meget viktig rolle i arbeidet med det sosiale på skolen. De er gode støttespillere og er viktige for skolen og barna.

Får det ikke alltid til

Noen ganger lykkes vi ikke med det vi ønsker å oppnå. Det er viktig at vi som lærere støtter hverandre og arbeider sammen i møte med utfordringer. Vi opplever at noen barn synes det er slitsomt å leke. Det er ikke noe gøy når en ikke får det som en vil. Det at noe ikke går som de vil, er for noen barn en stor utfordring som er vanskelig å takle. Den voksenstyrte leken utfordrer kanskje barna i større grad nå enn tidligere. Men det er kanskje desto viktigere å ta initiativ til aktivitet og lek.

Også på ungdomsskolen byr formen vi har valgt tidvis på noen utfordringer. Ungdom er ungdom og noen ganger vil de ikke gå tur eller spille ballspill. De er helt nedrulla. Da kan løsningen kanskje være å samle klassen og gå inn og ha noen inneleker på lur. Avisleken eller blunkeleken for eksempel – det er mye å velge i. Etter hvert som leker er i gang, kommer også de mest avventende ungdommene subbende og vil være med likevel. Det gjelder å være litt fleksibel som lærer og kjenne seg inn i gruppen og hvilken aktivitet som kan passe denne dagen.

Å vektlegge lek og bevegelse hver dag i skole­fellesskapet er en stor satsning som vi ønsker å fortsette med. Vi opplever at elevene lander på skolen og at vi begynner dagen sammen. Det er verdt å sette av tid til hver dag og andre skoler anbefales og prøve det!

 Noter:

1. Undervisningsdirektoratet: Rett til fysisk aktivitet Udir-11-2009.
2. Donnelly, J.E., Hillman, C.H., Castelli, D., Etnier, J.L., Lee, S., Tomporowski, P., Lambourne, K. og Szabo-Reed, A.N., Physical activity, fitness, cognitive function, and academic achievement in children: a systematic review. Medicine and science in sports and exercise, 2016. 48(6): p. 1197.
3. Fysisk aktivitet i undervisningen gir bedre skole­resultater, kristiania.no 31.08.2021.
4. Barn og unges helse og trivsel. Forekomst og sosial ulikhet i Norge og Norden. s. 28
5. Morris, Dane: Lekens magiske oppdragende virkning, Steinerbladet 1, 2020.

Alle foto: Beathe Schieldrop