Informasjon er det nok av. Derfor kjemper teknologigigantene om det som er mangelvare: oppmerksomheten. Skolen på sin side kan, i flommen av informasjon, kjempe for det som er mest dyrebart: den egne refleksjonen. Da steinerskolen startet, riktignok i skyggen av den første verdenskrigen, men lenge før det vi kaller informasjonsalderen, hadde den en viss berettigelse som informasjonsformidler, og elevens refleksjoner var mer
Arkiver: Artikler
Kunnskap i sammenheng
Skolen må på en eller annen måte erstatte den kunnskapsarenaen moderniteten har tatt fra oss. Arenaen som har gått tapt med teknologien, og som kan gjøre kroppen overflødig, sansene unyttige og tenkningen automatisert. Skolen må finne nye virkeområder for kunnskapstilegnelse. Men hva må til? Steinerpedagogikken er over 100 år gammel. Den norske skoletradisjonen, der skolen ble et lovfestet tilbud for
Fullt trøkk – håndverklærerstevne
Hvert år møtes lærere fra hele landet til det tradisjonsrike kunst- og håndverkstevnet. I år var tema TRYKK – på alle nivåer; linotrykk, potet-trykk, papptrykk, skumplasttrykk, frottage, tresnitt, høytrykk, dyptrykk, sjablongtrykk og alt lærerne selv kunne komme med av erfaringer og teknikker. Det ble trykket på papir, tre, lær, tekstil og plast. Det spesielle med å innby til et stevne
Hånden
Hvor ville vi vært uten våre hender? Våre liv er fulle av hverdagslige erfaringer der våre hender er innblandet så dyktig og stillferdig at vi sjelden reflekterer over hvor avhengige av dem vi faktisk er. Ingen andre av kroppens deler foretar større variasjon i sine handlinger og bevegelser. Hånden er sjelens vindu ifølge Kant.1 Med hånden kan vi både sanse og
Fra strikking til koding
«Hvis du har hatt erfaringen av å binde en bok, strikke en sokk eller spille blokkfløyte, da får du en opplevelse av at du kan bygge et romskip eller lære et dataprogram du aldri har vært borti. Det er ikke selvhevdelse, bare en stille tillit. Det finnes ikke noe du ikke kan mestre …» Peter Nitze, tidligere steinerskoleelev. Etter å ha
Å sprenge fjell med elevene
Elevene på 4. trinn skal beskjeftige seg med de førindustrielle yrkene som; bonden, fiskeren, gjeteren, bergmannen … Det som preger disse periodene er at elevene skal gå løs på fenomenene med alle sine sanser, og fremfor alt, med hånden og kroppen. Det gjelder «å bli kjent med menneskers liv og arbeid i jordbruk, fiske, skogbruk, smie, gruvearbeid, håndverk og handel
Vurderingskultur, samarbeid for læring
De sentrale spørsmålene lærerne må ha i bakhodet, er: Hvilken effekt har vurderingspraksisen på elevene? Hva er den pedagogiske verdien? Hva betyr vurdering for elevene og deres fremtid? Åpner det dører? Støtter det utvikling? Inspirerer det til læring i tillegg til, eller på tross av forutbestemte mål?
Alle kan tegne
«Å kunne tegne, det er ikke noe for meg. I tillegg være skapende med tegning – helt klart ikke noe jeg kan klare.» Dette kjenner de fleste av oss seg igjen i. Bente Fønnebø har skrevet en bok som viser nettopp det motsatte. Tegning er for alle, for barn og for voksne. Det kommer an på hva vi mener med
Prosjekt sittebenker på Rudolf Steinerskolen i Moss
Intervju med Birk Kivijervi, 2. vgs Hva er utgangspunktet for det du har laget? – Vi hadde fått i oppdrag å lage benker som det kunne være fint å sitte på utenfor det nye bygget på skolen, Bergkrystallen. Formene i benkene skulle bevege seg. Det måtte ikke nødvendigvis være flatt – noen kunne jo sitte høyere enn andre f.eks., og
Levende linjer
I naturen finner vi former og mønstre over alt. De er en følge av formprinsipper i levende organismer. I naturens uendelig mangfold av geometriske tendenser, rytmiske mønstre, bevegelser og andre prinsipper for form, kan det være lettest å få øye på disse i planteverdenen. Formens intensjoner blir ikke alltid perfekte i møte med virkelighetens kompleksitet og tilfeldighet, og vi må