I steinerbarnehagene bruker vi mye tid på ulike gjøremål i løpet av en dag. Vi lager mat, henger opp klesvasken, gjør hagearbeid, koster, raker, måker snø, klipper gress, plukker bær, rydder og vasker. Mye av dette er oppgaver man ofte føler at man må gjøre, og det kan kjennes ut som om det tar tid bort fra barna og våre pedagogiske oppgaver. Også på hjemmebane tar alle disse oppgavene mye tid. Men er alle dagens plikter bare et slit som må gjøres og som tar bort dyrebar tid i barnehagen? Eller kan alt dette også ha en pedagogisk verdi for barna?
Jeg har selv tatt offentlig barnehagelærerutdanning og i studietiden gjorde jeg meg mange refleksjoner over steinerpedagogisk praksis. En dag kom en studievenninne av meg tilbake etter en praksisperiode og skrøt veldig av barnehagen hun hadde vært i, fordi det var så deilig å ha en egen kokk i barnehagen. Da slapp de ansatte å lage mat selv og de følte at de fikk mer tid og overskudd til barna. Men jeg som er oppvokst med steinerpedagogikk tenkte; stakkars barn som går glipp av så mye når maten bare blir servert dem! For hvordan skal barna forstå hvor mye tid og arbeid som ligger bak det deilige måltidet de får servert, hvis det bare på magisk vis dukker opp? Og hva med den verdifulle erfaringen og læringen de får ved å være med å høste grønnsaker, kutte dem, vaske dem og tilberede et deilig måltid? Og kanskje viktigst av alt – barna synes det er kjempegøy å være med!
Ved å servere barna ferdiglaget mat, mener jeg at vi tar fra dem en stor mulighet.
De daglige gjøremålene i barnehagen er kanskje det aller viktigste vi gjør for barna. De opplever at vi er i arbeid. Vi steller og gjør det fint rundt oss. Vi pleier naturen og er gode med dyrene. Vi er gode med hverandre og skaper et liv i fellesskap – og her er måltidene helt sentrale. For barna er vi forbilder. Noen vil gjerne bli med å rake eller få en klut og hjelpe til med vindusvasken, noen gleder seg over å få kutte frukt eller grønnsaker. Vi legger til rette for at alle barna kan være med på våre hverdagslige sysler gjennom årstidene.
Herlig høst
Nå som høsten er her har vi ekstra mye å gjøre i barnehagen, vi har bugnende bærbusker, eple- og plommetrær, potet og løk i grønnsakshagen, og det meste av dette må høstes i løpet av kort tid. I tillegg skjer alt dette midt oppi tilvenningsperioden med nye barn, som ofte trenger ekstra tid og omsorg fra oss voksne. Det kan innimellom kjennes ut som om man ikke egentlig har nok tid til å gjøre alt som må gjøres. Men gang på gang opplever vi at dersom vi tar oss tid til å plukke bær, strømmer barna til og hjelper med litt plukking og mye spising. Nye barn som savner foreldrene sine glemmer plutselig alle sorger der i ripsbusken, og plutselig er ikke barnets fokus på savnet av foreldrene, men de har et felles fokus og et felles mål. Jeg opplever at mange nære relasjoner mellom voksen og barn, eller barn seg imellom, blir skapt mens vi høster bær og grønnsaker, baker rundstykker, raker løv eller måker snø.
Man kan fort havne i fella hvor man tenker at man ikke har nok tid til alle disse gjøremålene når man også vil ha kvalitetstid med barna. Men det ene utelukker ikke det andre, ofte opplever jeg heller at det er tvert imot. Jeg har flere ganger tenkt at jeg bare vil skynde meg å henge opp klesvasken for så å gå ut og leke sammen med barna. Men med en gang jeg tar frem tørkestativet, vil plutselig ikke barna ut i finværet på rusjebanen eller i sandkassa likevel, de vil hjelpe til å henge opp klesvasken.
For noen dager siden hadde vi masse bær som måtte sorteres, så mens jeg fulgte med på barna som lekte ute, begynte kollegaen min å rense bær. Men det tok ikke lang tid før jeg ikke hadde noen barn å følge med på, for alle satt samlet rundt bærene.
Forbindelser
Vi kjenner ofte litt ekstra på takknemlighet til naturen på høsten, og vi pleier å feire med en høsttakkefest. Da får alle barn med seg noe godt hjemmefra til et felles festmåltid. Ofte er de veldig stolte når de forteller at de selv har vært med og plukket plommene og hjulpet med å bake kaken. Eller kanskje de har laget syltetøy eller kokt saft av alle bærene de har plukket i hagen eller skogen? Også til hverdags er barna veldig stolte og spiser litt ekstra av maten når de har vært med og laget den. Eller de snur seg mot den voksne de vet laget mat denne dagen og sier «nam, det var nydelig!».
På høsten blir forbindelsen mellom oss og naturen ekstra sterk når vi kan se hvordan arbeidet vi har gjort med såing og stell i hagen bærer frukter. Vi føler oss ekstra takknemlige overfor naturen, både sola, vannet og jorda, for alle de gode bærene, fruktene og grønnsakene som nå endelig er klare til å spises. I de aller fleste steinerbarnehagene har vi et matvers vi synger hver dag, som får litt spesiell mening i disse tider:
«Jorden nærer lite frø, solen
modner, korn gir brød. Kjære sol og kjære jord, takk for maten på vårt bord. Velsignet være maten.»
Naturopplevelser
Spesielt små barn lærer først og fremst gjennom egne erfaringer og utprøving, og det er derfor viktig at de får oppleve og være med på mest mulig. De lærer ikke hovedsakelig ved at vi forteller dem at epler vokser på trærne og poteten i jorda. De lærer ved at de får være med å plukke eplene og kanskje smake at de er litt sure, og grave etter potet i jorda og hvis de er heldige få øye på en meitemark.
For å forsterke alle disse opplevelsene barna har i løpet av en dag, prøver vi å synge sanger som er gjenkjennelige for barna i sammenheng med den årstiden vi er i. Nå på høsten pleier vi ofte å synge om bær og frukter, og før maten på småbarnsavdelingen har vi ofte en liten sangstund med noen sanger og vers. Her synger vi for eksempel:
«Gå i skogen, gå i skogen.
Plukke bær, plukke bær. Mange fine blåbær, mange fine blåbær. Hele kurven full, hele kurven full.»
Så later vi som om vi lager syltetøy av bærene.
«Røre, røre rundt, syltetøy er sunt, sunt for munn og mage, det vil jeg gjerne smake, røre, røre rundt.»
Deretter må vi smake på syltetøyet og kanskje er det litt surt og trenger litt mer sukker?