«Kari vil ha mat», «Per vil drikke». Slik omtaler de små barna seg selv. De ser liksom seg selv fra periferien og inn mot en kjerne som de observerer som seg selv. Etter treårsalderen snur dette verdensbildet, og de oppfatter seg selv som kjernen, og verden der ute. «Jeg vil ha mat», «Jeg vil ha drikke». Dette er et kjempesteg i
Arkiver: Artikler
Tradisjon og fornyelse i steinerpedagogikken Noen refleksjoner.
Er der nødvendigvis en motsetning mellom tradisjon og fantasi? Selvsagt ikke, vi finner mange tradisjoner som bruker fantasien til å fornye seg; det finnes sågar tradisjoner som bygger helt på fantasien: alle sjangere av skjønnlitteratur, ikke minst science fiction. Men skjønnlitteratur er en kunstform. I tradisjoner som ikke er kunst – f. eks. sosiale tradisjoner, praksis (rutiner, ritualer, kollektive vaner)
Uteskole i Arendal
Da skolen startet i høst, trengte vi lærere å gjøre ting sammen som kollegium etter så mye innetid og Teams på våren. Uteskole står ofte på planen for elevene, og det er viktig at alle lærere «kjenner på kroppen» hva slags aktiviteter og undervisning vi faktisk gir til elevene våre.
Det uforutsette øyeblikkets muligheter
Hvordan forstå det transformative potensialet i det uforutsette? Læreres refleksjoner og erfaringer med uforutsette øyeblikk i klasserommet. Følgende artikkel er basert på min masteroppgave ved Steinerhøyskolen. Det empiriske materialet baserer seg på intervjuer med fire erfarne steinerskolelærere som jeg i oppgaven ga navnene Lars, Anna, Sofie og Johanne. De teoriene og begrepene jeg primært brukte, har sitt fundament i det
Livsmestringsfaget – et pedagogisk løft eller fall?
Innføringen av det nye faget livsmestring har skapt en del reaksjoner. I sin bok stiller professor Madsen, i likhet med andre fagpersoner, spørsmålet om innføring av dette faget er riktig medisin? Er en psykologisering av skolen og samfunnet det som barn og ungdommer trenger i dag? Er refleksjon fra tidlig alder veien til å takle sitt liv? Faren for at
Å tegne med barn
Vi er vant med at små barn tegner, som en selvfølgelig del av sin tilværelse. Det tegnes med glede og konsentrasjon, umiddelbart og utprøvende. De tidlige tegningene viser spor av motorikk i utvikling, armen former først enkle buede og rette linjer. Sirkelen og korset dukker opp i tredje leveår, ofte sammenfallende med den tiden da barnet begynner å si jeg
Fantasifulle leker
Små barn er stadig i bevegelse, helt fra de som spedbarn, med øyemuskulaturen søker mors blikk og senere spreller frydefullt på stellebordet. Barnet løfter hodet, det strekker seg for å gripe om en finger, en ball. Barnet ruller fra ryggen over på magen. Det krabber, reiser seg, går, løper, klatrer, hopper, åler seg innunder, smyger seg mellom, rutsjer ned en
Træskeen er måske den perfekte opgave– men husk både hvorfor og hvordan
Der var engang en sløjdlærer. Han var gammel og havde let krogede hænder. Jeg husker ikke rigtig, hvordan han så ud, men hans kulør, tale og gang står for mig som et stykke egetræ, der var pustet liv i. Han »boede« inde i det værksted, som vi elever allernådigst fik lov til at betræde en gang om ugen. Duften af
Nye læreplaner
Allerede i 1925 ble den første læreplanen for steinerskolen skrevet. Og siden det har læreplanen utviklet seg og antatt nye former. I Norge har det vært et stort arbeid med læreplaner de siste 20 år. De norske steinerskolene har en egen læreplan som er godkjent av skolemyndighetene som jevngod og sidestilt med offentlig skoles læreplan.
Naturfag – det har vi på det lokale gymnasium
Freja Skolen havde i en årrække haft vanskeligheder ved at rekruttere og fastholde kvalificerede lærere til at undervise i naturfag for vores ældste klasser. Vi måtte tænke i nye baner for at sikre et højt fagligt niveau, og det førte til et helt nyt samarbejde med vores lokale gymnasium – Høng Gymnasium & HF. Begyndelsen på samarbejdet Da endnu en